Plateanmeldelse: Dylan Mondegreen – «A Sound Rings True» (album, 2025)
Børge Sildnes aka Dylan Mondegreen har alltid vært en favoritt blant Popklikks anmeldere. En artist som lager nydelig, silkemyk, drømmende softpop få andre gjør etter ham.
På grunn av stemmeproblemer har vi ikke hørt dra Sildnes (heretter Mondegreen) siden 2018 da han slapp den svært iørefallende musikalske godbiten, «A Place In The Sun». Et album som fikk Popklikk-Espen (den yngre) til å ytre blant annet følgende i sin anmeldelse av plata:
«‘A Place In The Sun’ er luftig produsert, med fine arrangementer og små instrumentelle krumspring her og der som løfter hver låt. Akustiske gitarer, strykere og congas dominerer de fleste låtene, men et strykeorkester her og en myk gitarsolo eller en vokalduett der, gir dybden som trengs.»
«A Sound Rings True» er Mondegreens sjette album, og som på forgjengerne består plata av myke, melodiske og lekne låter puttet inn i et luftig og varmt lydbilde. Et lydbilde fylt med kassegitarer, bass, tangenter, synth, fløyter, blåsere, vibrafon og lavtliggende trommer. Foruten vokalen til Mondegreen, som fremdeles er perfekt temperert og akkurat passe myk i kantene, bidrar Molly & Noon med praktfulle vokale bidrag plata gjennom.
«To Change Your Heart», «Sister» og «Let Someone In», ble sluppet som singler allerede i 2022/2023. Tre glimrende låter som fikk undertegnede til å tenke at de skulle bli vanskelig å følge opp. Men, den gang ei, for alle de ni låtene på «A Sound Rings True» bidrar til at Mondegreen nok en gang har laget et album for passer perfekt for musikkelskere som setter pris på sofistikerte og melodiøse låter skapt for himmelske dager i hammocken med en drink i hånda.
Tekstene på plata omhandler ofte kjærlighetssøkende personer som sitter på gjerdet uten å vite om man skal hoppe ned, bli sittende eller forlate åstedet. Problemstillinger de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Unntakene er en kjærlighetserklæring fra en lillebror til en storesøster på nevnte «Sister», og hvordan livet kan snu ting på hodet i den vakre og bittersøte avslutningslåta, «Aura».
Musikken på «A Sound Rings True» har mange likhetstrekk med artister som Prefab Sproat, The Lock Ness Mouse, The Pearlfishers og Ben Watt. På tittellåta er det nesten så skjegget til Paddy McAloon kommer til syne i kulissene.
For alle som trenger en stilig, behagelig og kvalitetsbevisst musikalsk bestevenn, kan jeg anbefale «A Sound Rings True» på det aller varmeste!
Foto: Mariam Sitchinava/promo
