Festen fortsetter med uforminsket kraft

Plateanmeldelse: Håkan Hellström – «Svensk Rost» (album, 2025)

Etter å ha hørt Håkan Hellströms nye album, «Svensk Rost», opptil flere ganger, sitter jeg med følelsen av at Gøteborgs store sønn fremdeles befinner seg på Nye Ullevi. At han ennå lever i kjølvannet av euforien og energien som oppstår når han står på en scene. Hele plata høres rett og slett ut som en gedigen fest der konfettien svever over Hellströms hode mens sjampanje-korkene fyket til værs. 

«Svensk Rost» er Hellströms tolvte album, og en av hans mest lekne og sprudlende utgivelser så langt i karrieren. Et album man blir i så godt humør av å høre på at all verdens problemer blir skjøvet i bakgrunnen for en stakket stund. 

I år er det 25 år siden siden Hellström braste inn i musikkuniverset med sitt fantastiske debutalbum, «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Et album der Hellström ramlet gaten fram rett inn i den svenske folkesjelen for å bli der for godt. 

Da jeg intervjuet Hellström i 2013 fortalte han at det må tilbys en nødutgang eller et lysglimt når han hører på musikk. Ting skal helst løse seg og ha en lykkelig slutt. Om han ser en film som slutter helt tragisk slenger han den i veggen. Det er få ting som gjør han mer opprørt enn når noen låser døra og hiver nøkkelen. En tematikk som også gjenspeiles i mange av låtene hans samtidig som det også alltid rom for tro og tvil i det han gjør.

Om «Svensk Rost» skriver Hellström blant annet følgende: 

«Den här skivan är mjukare. Skulle nästan säga schlagers, fast av den äldre skolan. ’Michelangelo’. ’Det blir alltid värre framåt natten’. ’Härligt, härligt men farligt, farligt’. Det kanske är en tid jag tänker på egentligen. Ja så är det nog. Jag var liten då. Det var en trygg tid för mig. Att göra låtar och lyssna på musik är en flykt för mig. Lite som att öppna en äventyrsbok. Så skivan är inget försök att säga något egentligen. Nej det här är en samling feelgoods. Ett knippe evergreens, min vän. Evergreens.»

Flere av låtene på «Svensk Rost» flyter av gårde på ren energi og livsglede. Det er for eksempel ikke alltid så nøye om det mangler et refreng eller en klar musikalsk retning. Noe låter som «Jag är 30 år efter min tid», «Alt kommer vår väg» og «Öendelig räfreng» er fine eksempler på. Lydbildet er fylt av både fyrrige blåsere, utsøkte strykearrangementer, deilige harmonier, tangenter i fri flyt, gitarer i alle former og farger og selvfølgelig Hellströms uimotståelige vokal. Plata er spilt inn i England og alle låtene er skrevet av radarparet Hellström/Björn Olsson. 

Resultatet er at album der soulmusikk, vestkystpop og smektende ballader veksler mellom å innta hovedrollen. «Så sött livet kan smake» og «Evergreen min vän evergreen» smaker soul herfra til evigheten, «Fånga vågen» er en hyllest til The Beach Boys mens «Kristen», «Sweethearts» og «Svindlande høyder» er klassiske Hellström-ballader av beste sort. 

«Mötte en majorna blomma» og «Pappa, sig ja!» er muligens platas mest sjarmerende og følelsesladede låter, to låter der pop og balladekunst møtes på forlokkende vis. Resultatet er vakkert, akk så vakkert! 

Med «Svensk Rost» forsetter Håkan Hellström sin musikalske reise på aller beste vis. En reise der festen fortsetter med uforminsket kraft, og der Hellströms hjerte fortetter å banke tvers gjennom alt som finnes av skjorter, jakker og dets like. 

«Kom till mig / Och inget kan nå oss / På svindlande höjder / Nog var det svindlande höjder»

Foto: Promo

Sjekk ut plata her: https://spotify.link/a0ZGlRi2AXb

Avatar photo
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1957