Plateanmeldelse: Keaton Henson – «Parader» (album, 2025)

Den hardt prøvede Keaton Henson er en engelsk multikunstner (musiker, komponist, billedkunstner og poet) med noe sånt som seks studioalbum bak seg i forkant av denne ferske skiva.

Henson lider av angst, og som et resultat av det spiller han sjelden konserter. Men i likhet med for eksempel Damien Jurado, har Henson klart å kanalisere noe av lidelsen ut i låtene og musikken, og da blir ofte resultatet overraskende bra!

«Parader» er produsert av dyktige Luke Sital-Singh (kjent fra samarbeidet med Old Sea Brigade) og Alex Farrar (Wednesday, Hotline TNT, Angel Olsen med flere). Sital-Singh og i særlig grad Farrar, har bidratt til å gi Henson et stort og dramatisk lydbilde, som kler ham svært godt. Aller best kommer det til uttrykk i den Farrar-produserte singelen «Insomnia» som muligens er platas beste spor. 

Sital-Singhs produksjon er åpnere og luftigere, men også svært dynamisk. Sjekk for all del den fine åpningslåten «Don’t Just». Det kaller jeg frisk bruk av elgitar på tampen av låten. Eller den tøffe «Loose Ends» med sitt taktfaste groove. 

To av låtene («Lazy Magician» og «Furl») er framført som duetter med henholdsvis Julia Steiner (frontdame i Ratboys) og Danielle Fricke (canadisk artist). Sistnevnte har luftig og drømmende vokal som passer som hånd i hanske til Hensons lyse tenor. Sist ut er den nydelige duetten, «Performer», med Luke Sital-Singh.

Det er noe med Henson som får meg til å tenke på både velrenommerte alternativartister som Sparklehorse og Eels, noe med den klassiske låtskrivingen og viljen til å unnlate å følge minste motstands vei. 

Keaton Henson har laget noen perler før, men jeg synes at den nye plata tar kaka.