Plateanmeldelse: Pascal – «Tänker på dig jämt» (album, 2025)
Tjue år inn i karrieren leverer gotlandske Pascal en ladet kanon av en svensk rock-triumf. Når første låt «Det här är alt» har vart i omtrent 23 sekunder skjønner jeg det. En rysare bygget på en ganske tradisjonell «girl group meets punk»-akkordprogresjon får sin indievri perfeksjonert idet et høylytt «era jævla idioter» fargelegger det første crescendoet, anført av bassist Manuela De Gouveias vokal-innhopp.
Bråk med søt melodi-oppskriften gir assosiasjoner til The Jesus & Mary Chain på sitt beste, men før formelen ble forslitt, og dyppet i en, på pussig vis, veldig svensk garasjerock-atmosfære og låtskriver Isak Sundströms helt spesielle, naivistiske tekstunivers.
Glemmes må heller ikke Mimmi Skogs deilig øsete tromming, der cymbalene virkelig ikke er til pynt. Det gjelder gjennom hele plata. Trøkket hun legger sammen med Manuela De Gouveias mektige bass, skaper tvers gjennom en drønn av et fundament og en strålende dynamikk bak Isak Sundstrøms såre, spisse vokal og effektivt porsjonerte gitarutskeielser.
Minst like bra er neste låt, «Mitt eget liv», med den smått udødelige tekslinja «Jag vil plantera blommor og drycka sprit». I et intervju med Dagens Nyheter utbroderer Manuela om den helt spesielle gleden ved å kombinere hagearbeid med en god GT (!). Det låter som Rolling Stones på nachspiel med Pavement.
Tredje låt, «Gick över Gränsen» er over i det mer manisk-monotone hjørnet, et drivende øs og skivas korteste tekst (det sier ikke så lite!).
Tekstmessig aner vi en ikke liten dose livstrøtthet og midtlivskrise i dette konsentrerte lynnedslaget av et album. Men de lettfattelige og enkle tekstene leverer på et eiendommelig vis som redder det hele fra navlebeskuende sutring. Det lyriske slektskapet er mer Bob Hund eller Charles Bukowski enn Robert Smith.
Redningen kommer gjerne i form av dødelig effektive one-liners, som i «Solen går upp», albumets med nedtonede låt, en elegant piano-ballade, men ikke uten en passende dose skurr lenger bak lydbildet:
«Med en Red Bull i handen går jag längs med stranden. Det fins ingenting nu som kan oroa mig. Jag är bara så tom och glad».
Eller i «Tänker på dig jämnt», om en mor som har gått bort:
«Vi brukade titta på sport / Vi brukade prata om ingenting särskilt.»
Vakkert, ikke sant? Når det hele rundes av med albumets kanskje beste låt «Storgatan på Hemse», med romklangtungt indie-trøkk i mellomtempo, er en triumfferd på 33 minutter over. Ikke for mye, nesten for lite. I likhet med smått fantastiske «Fuck like a beast» fra 2021, nok et dundrende godt album fra et av Skandiavias mest interessante band.
Foto: novotion.se (promo)
