Plateanmeldelse: Hjerteslag – «Vi har kommet for å stjele dine barn» (album, 2026)

Robert Eidevik og hans «nye» Hjerteslag følger opp albumet «Betonglandskap» (2024) med den tredje fullengderen siden det opprivende bruddet med originalbesetningen, ikke så lenge etter at de tidligere bandkameratene i Kristi Brud leverte sitt andre album i høst.

Hjerteslag lager gjerne album med en tydelig tematikk. Denne gangen handler det om en dramatisk slektshistorie på farssiden hos Eidevik. Arbeidstittel på albumet var visstnok «Vi har kommet for å stjele dine barn og andre taterballader». Da skjønner du tegninga. Det er visstnok også Eideviks tippoldemor som troner på coveret av albumet.

Nye Hjerteslag låter som sagt tettere og tøffere enn noensinne, men jeg tar meg av og til i å savne en distinkt lead-gitar i alt det massive øset på første del av plata, selv om det låter bra, for all del. 

Dette inntrykket fester seg heldigvis ikke utover på skiva, for på andresingelen «Paradis» får vi endelig et gitar-lick som sitter som bare det. Dette er også et av platas fineste øyeblikk, selvfølgelig i selskap med den hardtslående åpningslåten og førstesingelen, «Aldri dra herifra Vadmyra», nydelige «Virvelvind», sterkt melodiøse «Udødelig og Ung», «Under Kirsebærtreet» (en fulltreffer av en opp-tempolåt) og den skamløst Thåström-inspirerte «Noen som ser». Her går Eidevik & co også i fotsporene til Erlend Ropstad. 

Robert Eidevik er åpenbart lagd av stjernemateriale og har en ukuelig vilje til å levere igjen og igjen, kombinert med en egenartet evne til å snuble over de mest fengende melodilinjene og de tøffeste låttitlene. På «Vi har kommet…» høres Hjerteslag mer svensk ut enn noensinne der de lar det ljome av nordisk postpønk. På den gode måten.

Som sist er plata produsert av bandmedlemmene Herbrand Larsen og Arve Isdal. De blir bedre og bedre, og låtene løftes av den mektige produksjonen. «Vi har kommet…» er umiskjennelig Hjerteslag slik vi har lært å kjenne dem – og takk for det.

Foto: Ida Charlotte Brønn (promo)