Hvorvidt dette blir en fremtidig spalte, tilhører fremtiden å bestemme. Forrige gang var det kun et innfall fra Popklikk-Espen mens han leste den nye biografien til Paul Weller. Som foruten å veie et tonn, er inspirerende lesning for de av oss som liker den velkledde fyren fra Woking svært godt. 

Innfallet om å lage en liste bestående av låter fra fortiden som har blitt litt glemt, oppstod da Espen leste om Wellers låt «Into Tomorrow» som selvfølgelig den forrige lista. Denne gangen var det Willie Niles «Vagabond Moon» som satte i gang kjedereaksjonen. Og så bare ballet det på seg med låter Espen syntes fortjener å få børstet litt støv av seg og bli skjenket noen godord på veien. 

Resultatet er 10 fantastiske låter som dukket opp i tidsperioden 1979-1996. Noen av dem fikk mye oppmerksomhet da de landet, mens andre stort sett har måttet rusle rundt i periferien. Poenget er at de er blitt litt glemt, og at Popklikk – i nostalgiens tjeneste – ønsker å gi dem litt ekstra oppmerksomhet. Fordi de fortjener det! Verre er det ikke. God lytting! Spilleliste nederst i saken.

Willie Nile: «Vagabond Moon» (1980)

«Vagabond Moon» er åpningslåta på det usedvanlig sterke debutalbumet til Willie Nile. En låt både undertegnede og mange andre, deriblant Ulf Lundell, har hørt veldig mye på. Lundells fine cover av låta, med egen tekst, bærer tittelen «Under månen i natt». «Vagabond Moon» er en uimotståelig låt der gitarene både jingler, jangler og sklir ut i deilige solopartier. Stemmen til Willie Nile tilfører låta både særpreg og personlig tilstedeværelse. 

Lucinda Williams: «I Just Want To See You So Bad» (1988)

Et lett desperat kjærlighetssang fylt med store doser melodisk kraft puttet inn et rocka og lett countryfisert lydbilde. Umulig ikke å bli hekta, og en av Williams’ mest umiddelbare låter som så dagens lys tidlig i hennes karriere. Deilig keyboard/orgel, snertne gitarer og Williams’ sjarmerende vokal holder låta i ørene på utmerket vis. Enkelt, effektivt og dritbra (som ungdommen ville sagt).

Pete Townshend: «White City Fighting» (1985)

En låt om White City, et område i London ikke langt unna der Townshend vokste opp. At Townshend har fått hjelp av David Gilmore på gitar, har resultert i en skikkelig fet rocklåt. Teksten til «White City Fightin» gir et aldri så lite innblikk i området som beskrives: «black, violent place» hvor «battles were won, and battles were blown, at the height of the White City fighting». 

10,000 Maniacs: «Back Of The Moon» (1985)

Mitt første bekjentskap med 10.000 Manics, hentet fra bandets debutalbum, «The Wishing Chair». En spretten og svært iørefallende låt fylt med trekkspill, mandolin, steel-gitar, orgel, gitar og Natalie Merchants lyse og særegne stemme. Dæven som den dama synger. 10.000 Maniacs ble umiddelbart et favorittband, som fulgte opp debuten med «In My Tribe», et album med fantastiske låter som «What’s The Matter Here», «Hey Jack Kerouac» og «Don’t Talk».

Cracker: «Big Dipper» (1996)

Neida, det er ikke en sang om den glimrende platebutikken Oslo alle bør ta seg en tur innom. «Big Dipper» er en rolig og countryinspirert låt hentet fra Crackers knallsterke skive «The Golden Age». Fin tekst, herlig piano, pedal steel og el-gitar. En lun sak plassert i en ganske så rocke ansamling låter. 

Everything But The Girl: «Ugly Little Dream» (1985) 

En nydelig sang og en hommage til den amerikanske skuespillerinnen Frances Farmer, hentet fra EBTGs andre album, «Love Not Money». Tracey Thorn synger som bare Tracey Thorn kan, og det nydelige og dempede arrangementet tilfører låta både sårhet og akkurat passe store doser med framdrift. Et fint refreng, nydelige harmonier, banjo, pedal steel og stødig tromming bringer låta trygt i havn. Pluss for herlig cover. 

The Rainmakers: «Let My People Go-Go» (1986)

Om du ønsker deg en energisk rocklåt med solide doser trøkk og blåsere, er dette låta for deg. En tøff produksjon, tunge gitarriff og vokalen til Bob Walkenhorse gjør definitivt jobben. Glemmer aldri bandets konsert på Sardine’s i Oslo der flere av tilhørerne møtte opp med paraplyer. Det var kvelden sin, det! 

Andy White: «Berlin 6Am» (1992) 

Andy White slapp veldig mange glimrende plater på 80- og 90-tallet. Som for eksempel debutalbumet «Rave On Andy White» og «Out There». «Berlin 6 Am» befinner seg på sistnevte, en rolig låt som bygger seg opp. Piano, kassegitarer, trekkspill, walk on the wildside, en underholdene tekst og Whites nordirske vokal. Smått magisk, og på grensen til romantisk.  

Graham Parker: «They Murdered The Clown» (1991)

Hentet fra et av Parkes beste album, «Struck By Lightning», som har fått alt for lite oppmerksomhet. «They Murdered The Clown» kunne lett passet inn på opptil flere Elvis Costello-plater. En fengende og energisk låt der tangentene fyker av gårde. Fin og snodig tekst som avsluttes på følgende vis: «They murdered the clown / They wiped that grin right off his face / They murdered the clown / Still the world’s not a funnier place». 

The Toms: «Other Boys Do » (1979)

The Toms var ikke et band men soloprosjektet til Tom Marolda som spilte alle instrumentene selv. Det ble med et album, som på grunn av distrubisjonsproblemer solgte såpass dårlig at det etter hvert ble et cult/samleobjekt. «Other Boys Do» er en fin blanding av soft-og powerpop det er svært lett å like. Mye gitar, koringer og et fint refreng gjør definitivt susen.