Plateanmeldelse: Searows – «Death in the Business of Whaling» (album, 2026)

Alec Duckart aka Searows er en amerikansk singer-songwriter fra Portland, Oregon,  kanskje mest kjent for låten «House Song» som kom ut i 2023. Han debuterte med albumet «Guard Dog» i 2022 og fulgte opp med «End Of The World» året etter.

Tittelen på det nye albumet forteller meg at Duckart muligens er opptatt av både Herman Melvilles berømte roman Moby Dick og det gamle testamentets fortelling om Jona og hvalen. Noe  låttitlene som  «Belly of the Whale», «Kill What You Eat» og «Hunter» kanskje hinter om. Men, bare kanskje, for tematikken i tekstene er nok langt mer sammensatt enn som så. 

Searows har selv oppgitt Sufjan Stevens og Bon Iver blant de største inspirasjonskildene. At Duckart har brukt Trevor Spencer som produsent, en fyr som blant annet har jobbet Father John Misty og Beach House, har også satt sine spor.   

Personlig synes jeg at den noe androgyne, men vakre stemmen, plasserer ham nærmere referanser som Lizzy Mcalpine, Rachel Bobbitt og, ikke minst, Phoebe Bridgers. Til tider litt for nærme, men Searows har likevel noe helt eget på gang, et sonisk univers fylt av unike musiske galakser, ikke ulikt kunstpopen til Perfume Genius.

Det finnes opplagte lyspunkter på den nye skiva; som for eksempel den nevnte åpningslåten «Belly ofthe Whale» som drømmende drives fram av en forsiktig banjo. Den drøyt fem minutter lange «Hunter» er også en flott låt. Aller tøffest blir det på «Dearly Missed», hvor det ikke spares på hverken distortion eller patos. Den sterke singelen «In Violet» er en fortettet utgave av det Duckart har å by på denne gangen. 

Searows har fullt fortjent funnet sin plass på den litt eksperimentelle indie-/folk-scenen. Har du sansen for melankolien i stemmen, det litt drømmende musikalske landskapet, er «Death in the Business of Whaling» plata for deg denne vinteren.