Plateanmeldelse: Morrissey – «Make-up is a Lie» (album, 2026)
Steven Patrick Morrissey ble født i Lancashire i England en vårdag i 1959. Vi elsket ham som frontmann i The Smiths på 80-tallet, og vi elsket ham gjennom store deler av solokarrieren. Hele 12 soloalbum, fra den fantastiske debuten «Viva Hate» i 1988 til den ferske skiva, har det blitt. Det er ikke til å stikke under en stol at det har vært en del kontrovers rundt Morrissey, men la oss likevel forholde oss til den kunstneriske biten her.
Morrissey har utvilsomt gitt oss mange uforglemmelige musikalske stunder. Rekka av gylne øyeblikk er så lang at jeg ikke ville visst hvor jeg skulle starte eller slutte, men hva annet kan man si om låter som «Everyday Is Like Sunday», «Margaret on the Guillotine», «Suedehead», «There Is A Light That Never Goes Out», eller «This Charming Man»?
Morriseys nye utgivelse, «Make-up is a Lie», er langt fra uten høydepunkter; faktisk går albumet rett på sak med den knakende gode åpningslåten «You’re Right, It’s Time», skrevet av keyboardist Camila Grey Gutierrez og Morrissey. Dette er albumets uovertruffent beste spor, med sin klassiske melodilinje, sitt herlige bassdriv og retro gitarspill. Morrissey inntar rollen som selvanskuende i den åpne teksten:
I cast no shadow or reflection in the mirror now / I choose to shoot the breeze with trees and smile with skies / In search of wisdom so much wiser than my own / Till gentle doctors, tell me why I now must die? /
Superprodusent Joe Chiccarelli (The White Stripes, The Strokes, Beck, Alanis Morrisette, The Shins og U2), har i hvert fall gjort jobben sin her. Lydbildet er innbydende og upåklagelig retro-smart.
Den litt insisterende tittellåten er heller ikke så verst, Morrissey synger godt, med bredsida til, som han er så kjent for. Roxy Music-coveren «Amazona» blir derimot rotete og lite minneverdig. Plata løfter seg igjen med trip hop-beaten på «Headache» og, ikke minst, med den fine, a-ha-inspirerte balladen, «Boulevard». Interessen holdes ikke oppe hele veien fra A til Å, men «Kerching Kerching» har absolutt kvaliteter.
Mot slutten av albumet blir Morrissey nostalgisk og går tilbake til røttene tekstmessig, ikke minst i den glitrende «The Monsters Of Pig Alley». Det er også verdt å notere at Morrissey hyller den legendariske musikkritikeren Lester Bangs i låten med samme tittel, for hans anmeldelser av Roxy Music og The New York Dolls, som en gang vekket noe i den unge Steven Patrick. Noen vil kanskje litt resignert si at alt var bedre før, men Morrissey sparker godt fra seg med «Make-up is a Lie»!
Foto: Platecover
