Historisk sett har Popklikk konsentrert seg om anmeldelser av album. Noe vi kommer til å fortsette med. Men, fordi vi mottar så mye ny musikk i mailboksen, føler vi at det også er på sin plass å anmelde noen ferske enkeltlåter/singler.   

Spalten «Popklikk: Ferske spor», er en blanding av korte låtanmeldelser og spalten «Best akkurat nå» (som nå er pensjonert). Sagt med andre ord: Heretter kan du lese kortanmeldelser av nye låter samtidig som du kan boltre deg i en velfylt spilleliste bestående av det Popklikk mener er de beste nye låtene akkurat nå (spillelista finner du alltid nederst i saken).

Sondre Lerche: «Follow The River»

Omgitt av synth, diverse tangenter, el-gitar, bass, trommer, lekre koringer, klarinett og saksofon, øker tempoet i «Follow The River» etter hvert som låta skrider fram. Vokalen til Lerche styrer låta i forskjellige retninger ved hjelp av leken vokal akrobatikk. Det krystallklare lydbildet fremkaller et storslagent musikalsk univers der en nydelig blanding av orkestrert pop og disco-vibber viser vei. Noe som får meg til å tenke at musikken kan minne om en herlig miks av blant annet Pet Shop Boys’ og Prefab Sprouts musikalske universer. Lerche har selv beskrevet låten som sin aller første disco-odyssé: «Det begynte egentlig som en ganske liten og enkel låt, men fortellingen tas ut i det episke, og jeg fikk brått lyst å gjøre hele innspillingen til et groovy eventyr, med stadig nye episoder, eksplosjoner og opplevelser.» Lerches fantastiske nye album, «Acrobats», slippes den 21. august. (Popklikk har hørt hele plata – det er bare å begynne og glede seg!) (Espen A. Amundsen)

Lysskår: «Du har ingenting å si»/«Du har alt å si»

Lysskår er duoen Pål Angelskår (Minor Majority) og Sjur Lyseid (The Little Hands Of Asphalt) som i 2025 ga ut den lekre låta «Alt». Et samarbeid som fungerte så bra at de for kort tid siden slapp to nye, norskspråklige sanger. Vi snakker utmerket indiepop der duoen har fått god hjelp av Lars Lundevall (el-gitar), Karl Joakim-Wisløff (bass og piano) og Eirik Kirkemyr (trommer). I følge gutta selv er begge låtene inspirert av tidlig The Cure. Selv synes jeg den lett janglete, «Du har ingenting å si», henter inspirasjon fra band som The Byrds og Big Star. En låt der Angelskår synger og Lyseid korer. «Du har alt å si» er en mer energisk og rett på sak-låt med Lyseid på vokal. Resultatet er to sanger der både melodi og tekst fungerer så godt som optimalt. Om ikke dette resulterer i et album, skjønner jeg ingenting. (EAA)

Ingvild Flottorp: «Spiral State Of Mine»

«Spiral State of Mind» er den andre singel fra Ingvild Flottorps nye album, «Makers», som dukker opp høsten 2026. Albumet er produsert av Øyvind Blomstrøm (Orions Belte) som hun lagde den glimrende duoplata, «In This for a Lifetime», sammen med i 2024. «Spiral State of  Mind» er en nydelig og iørefallende countryballade der Flottorp og Ola Kirkeng synger så fint både sammen og hver for seg at man kan bli musikalsk forelsket av langt, langt mindre. Teamet i teksten er å finne en bedre halvdel – «different still shaped the same» – en tematikk som får boltre seg i et utsøkt lydbilde hvor det er plass til både kassegitarer, bass, trommer og pedalsteel. (EAA)

Haircut 100: «Comeback To Me»

I 1982 slapp Haircut 100 sitt debutalbumet, «Pelican West», som tok Storbritannia med storm. Bandet, med Nick Hayward i spissen, var plutselig overalt mye takket være låter som «Love Plus One», «Favorite Shirts (Boy Meet Girl)» og «Fantastic Day». Men da Heyward gikk solo, gikk luften ut av bandet. Oppfølgeren, «Paint And Paint», traff aldri publikum, og visp så var eventyret over. 44 år senere er de her igjen med sitt tredje album, «Boxing The Compass». Et album som åpner med den særdeles fengende og sommerglade singelen, «Comeback To Me». En sprudlende og energisk låt fullastet med blåsere, koringer, el-gitarer, trommer bass og Haywards uimotståelige stemme. At det låter nesten som for 44 år siden er svært gledelig. Gøy, gøy, gøy! (EAA)

Blomst: «Tar det som det kommer (når det går)»

Blomst er et stilig og hardtslående band som så langt i karrieren har sluppet opptil flere knallsterke album. Og nå er de her igjen med en ny singel som får veggene til å rista av fryd. Vi snakker steintøff rock der el-gitarene durer og svetten renner av trommisen allerede sånn cirka femten sekunder inn i låta. Mye tøff koring er det også plass til. Vokalen til Ida Dorthea Wiken-Brandt tar som vanlig sats og klinker til så mye at det nesten blir skriking, men bare nesten. «Tar det som det kommer (når det går)» er en herlig blanding av rock og punk, en låt der melodi og tekst bidrar til at man får lyst til å både danse, synge med og slå litt ekstra hardt i bordet. (EAA)

The 99th Floor: «Best uten ski» *

Årets beste norske fotballsang rusler av gårde uten verken høyt press eller lange baller. «Best uten ski» er pakket inn i et lydbilde der soul møter rock på elegant vis. Et lydbilde fylt med el-gitar (med utrolig fet lyd), bass, trommer, tangenter (soul, baby, soul), vokalharmonier og en lett slentrende vokal. Tekstmessig er fotballsanger, med noen unntak, ganske teite. «Best uten ski» er utvilsomt et av unntakene utstyrt med en akkurat passe nerdete, nostalgisk, munter og poengtert tekst. (EAA)

Eels: «Cap In Hand»

«Cap In Hand» er den første singelen fra Eels’ aka Mark Oliver Everetts nye album, «Cookie Happened», som slippes den 16. oktober. En klassisk Eels-låt utstyr med en deilig melodi og et svart nynnbart refreng. Teksten er som stort sett alltid når det gjelder Everett av det triste, men likefullt håpefulle slaget. Lydbildet er enkelt, men svært effektfullt. En tung bass viser vei, etterfulgt av både el-gitarer, strykere og Everetts lett gjenkjennelige stemme. (EAA)

Kiwi jr. : «Pure Michigan»

For seks år siden leverte denne Toronto-kvartetten en vitaminbombe av de sjeldne med det eksemplarisk korte debutalbumet «Football Money». Deretter fulgte to sånn cirka like diggbare album, fylt med sjarmerende, skranglete og melodiøs musikk. «Pure Michigan» er den tredje singelen fra bandets fjerde album, «Blowin’ Up», som slippes den 16. august. «Pure Michigan» er en energisk, skranglete og melodisterk låt fylt med el-gitarer, keyboard og tettsittende trommer. Mot slutten roes det ned en smule, før det trøkkes til igjen. Vokalen til Jeremy Gaudet flyr, akkurat som tangentene, på svært sjarmerende vis både litt hit og dit. Digg! (EAA)

Interpol: «See Out Loud»

Mitt gamle favorittband fra New York City er tilbake med den skikkelig gode singelen «See Out Loud». Dette må jo være den mest potente låten på lange tider fra bandet som i sin tid satte standarden for «New York-sounden» som band som for eksempel The Strokes videreførte. Stemmen til frontmann Paul Banks er minst like god og insisterende som tidligere. For en som har spilt i hjel plater som debuten «Turn On The Bright Lights (2002), «Interpolantics» (2004) og den gigantiske «Our Love To Admire» (2007), er dette et mer enn gledelig gjenhør. (Jon Erik Eriksen)

*Vokalist, låtskriver og gitarist i The 99th Floor, Morten Solli, er fast skribent i Popklikk. 

Foto Sondre Lerche: Hilde Solli