Plateanmeldelse: Embla and The Karidotters – «The Fool»(album, 2026)
Embla Karidotter slo igjennom som trommis i det energiske bergensbandet Razika, før hun i 2019 sadlet opp og kastet lassoen rundt countrysjangeren sammen med sine medsammensvorne i The Karidotters som i dag består av Marie Moe (bass), Benjamin Rø Haavelsrud (gitar), Nils Jørgen Nilsen (trommer) og produsent Simen Følstad Nilsen (gitar og pedal steel).
For for sitt debutalbum, «Hello, I’m Embla» (2022), var gjengen ikke snauere enn at de stakk av med Spellemannprisen i klassen country. Med tanke på at de også ble nominert til Spellemannprisen for oppfølgeren, «Off Leash» (2024), har derfor forventningene til album nummer tre vært det man kan kalle relativt høye. Men det er klart, å lage tre knallsterke album på rappen er muligens litt i overkant å forvente?
Men, nei da. Med «The Fool» kliner Embla and The Karidotters til med sitt kanskje beste album så langt i sin relativt korte karriere. Et album fylt med så mange friske fraspark (både tekstlig og musikalsk) og herlige melodilinjer at man trygt kan sette seg på en kaktus og fremdeles kjenne på gleden over å lytte på alle platas åtte låter. Kombinasjonen av sanger som veksler mellom det vitale og sprudlende og det rolige og behagelige, tilfører plata både variasjon, trøkk og velbehag. At Embla også evner å lage tekster som er ironiske, morsomme, amorøse, direkte og ettertenksomme, er selvfølgelig et stort pluss.
Produksjonen til Simon Følstad Nilsen er av den lekne, friske, vitale og luftige sorten, der det gjøres plass til mange musikalske krumspring. At det refereres til Shania Twain og produsent Robert «Mutt» Lang, er ikke vanskelig å forstå. For selv om «The Fool» står godt på egne ben, finnes det definitivt likhetstrekk på enkelte låter med Langs evne til å kombinerer pop og country på utsøkt vis.
Det står i presseskrivet at «The Fool» muligens er Norges første queer countryalbum. Hvorvidt det stemmer vet jeg ikke, men det er ingen tvil om at Embla står på barrikadene for skeives rettigheter. Samtidig åpner albumet rom for en skeiv norsk countryscene med låter som «Imogen» og «Wanna Ride?».
På åpningslåta «I Wanna Ride» kjøres det på med både store doser med elgitarer, feler og steelgitar, en fyrig tekst og et refreng det lukter krutt av. Noe som også kan sies om pop’ete «Imogen», selv om tempoet dras ned et par hakk. Tekstmessig er det en på alle måter fartsfylt og litt annerledes kjærlighetsballade. «Cuntry» (!) får deg ned fra hesten og ut på dansegulvet før du vet ordet av det. En god gammaldags (kåbboy) støveldans der lyden av steelgitaren, trommene og gitarene tidvis flyr veggimellom.
Som den observante leser har fått med seg, består «The Fool» av mange svært energiske låter utstyrt med både gode melodier og fengende refrenger. Noe som også i stor grad gjelder «Rhinestoned Cowgirl», en vaskeekte honkytonker der lydbildet fylles til randen med fine koringer, feler, steelgitar og elgitarer. Sånn cirka midt på country-skalaen ligger «Wake Up and Smell the Coffee» og «Another Honky Tonk Song». To sjarmerende sanger der førstnevnte er i besittelse av en fiffig og leken tekst, mens sistnevnte muligens kan beskrives som honkytonk-pop.
Selv om jeg setter stor pris på alle de ovennevnte låtene tror jeg likevel at platas to mest saktegående spor, «Your Own Moon» og «Closet Drama», stikker av med to av plassene på pallen. To låter der Embla synger med så mye følelse og intensitet i stemmen at man som lytter fort kan bli en anelse ustø. Godt hjulpet av et nydelig strykerarrangement, og nennsom bruk av fele og steelgitar, bygges «Your Own Moon» sakte, men sikkert opp på vakkert vis. «Closet Drama» er en nydelig ballade om når kjærligheten tar slutt, med en svært treffsikker og hjerteskjærende tekst.
«Will you keep watching from where we stopped in «Better Call Saul»?/Or will you start over so she can watch it all? / Will you make her the dinner you call your speciality? /The one with spagetti you made vegan just for me»
Med det «The Fool» får Embla Karidotter vist at hun har uvanlig mange strenger å spille på. Hennes og bandets treffsikre miks av country, rock, honkytonk og pop, tilfører musikken så mye overskudd, oppfinnsomhet og egenart at denne skribenten er langt mer enn en anelse imponert. Bravo!
Foto: Promo
