Lars Winnerbäck: «Dagen»

«Dagen» er åpningslåta på Winnerbäck nye album, «Längtan til våren», som slippes førstnevnte fredag. Et album som garantert vil bli tatt godt i mot av Winnerbäcks trofaste tilhengerskare. «Dagen» er en låt som biter seg fast etter et par gjennomlyttinger, og er i besittelse av glimrende tekst. Lydbildet, som fylles med el-gitarer, trommer, tangenter, bass og en deilig vokalharmoni, er så krystallklart at både teksten og Winnerbäcks stemme kommer til sin rett.    

Kevin Morby: «PJB»

Funfact om teksten: «Once, long ago, a friend described the act of driving with the windows down while still blasting the air conditioning as ‘Peanut Butter Jelly’, forteller Kevin Morby til Stereogum. En uttalelse som altså resulterte i en veldig bra låt som ikke fikk plass på Morby’ glimrende album, «Little Wide Open», som ble sluppet tidligere i år. «PJB» er en lettbent og melodiøs låt med sol i håret. Foruten Morby, som synger og spiller på diverse tangentinstrumenter og Aaron Dessner (The National) som produsent, bidrar Justin Vernon på el-gitar. Etter samarbeid med flere «matprodusenter» er det nå mulig å kjøpe seg opptil flere matretter der PJB er en av ingrediensene. Gøy!

Orville Peck: «Cowboy Heart»

«Cowboy Heart» er hentet fra den nye, og svært fine plata, «Mule». Stemmen til Orville Peck er blant de beste i klassen og spiller hovedrollen i denne lett pop’ete countrylåta hvor det er plass til både diverse gitarer, nydelige koringer, steelgitar, banjo, fele og mandolin i det luftige lydbildet. Både fengende og vakkert på én og samme tid. 

Nicole Atkins: «Cue the Symphony»

Sånn cirka 10 sekunder inn i låta dukker Chris Isaaks stemme opp. Gud bedre, snakk om å få hakeslepp. Stemmen over alle stemmer (sånn cirka) leverer en vokalprestasjon som gir trippel gåsehud. Men, Nicole Atkins er jaggu ikke verst hun heller. «Cue the Symphony» er en stillegående, men likefullt storslått ballade det er umulig ikke å bli bergtatt av. To nydelige stemmer omkranset av strykere og akustiske gitarer gjør susen og litt til. «Cue the Symphony» er hentet fra det sylferske og svært albumet til Atkins, «Drama», produsert på ypperlig vis av Wilcos Pat Sansone.

David Myhr: «Say Yes»

Svenske David Myhr, tidligere medlem av The Merrymakers, er tilbake med en rysare av en poplåt der han tråkker i Paul McCartneys digre fotspor. Noe han fikser uten problemer med god hjelp av en haug med blåsere, piano/orgel, akustiske gitarer, cembalo, mellotron, koringer og en meloditeft man skal lete lenge etter. En skikkelig gladlåt der kammerpop og pop med litt ekstra power slår ut i full blomst. «Say Yes» er den tredje glimrende singelen Myhr har sluppet i år, så nå venter vi bare på albumet. 

Lael Neale: «Picasso’s Wife»

En kort, men veldig fin liten trudelutt, som Lael Neale og Guy Blakeslee spilte inn på svært enkelt vist i er kjøkkenet i en bungalow. Noe som gir låten en litt gammeldags lydbilde der Mellotron, baritongitar og Neales stemme dominerer. Sangen gir meg assosiasjoner til den amerikanske vestkysten på 60-tallet. «Picasso’s Wife» flyter av gårde uten at man nesten ikke merker at den er der. Men, bare nesten. Fine greier!