Plateanmeldelse: Echo & the Bunnymen – «Apples For Isaac» (album, 2026)
Om du ikke har hørt på Echo & the Bunnymen siden deres storhetstid på 80-tallet, er det mulig at du stusser en smule når du hører bandets nye album, «Apples For Isaac». For selv om du garantert vil kjenne igjen Ian McCullochs distinkte stemme og enkelte av bandets særpreg, har musikken de lager forandret seg ganske så mye både rent lydmessig og musikalsk sammenlignet med storhetsperioden og plater som for eksempel «Crocodiles (1980) og «Ocean Rain» (1984).
Fra å være et postpunk-band av det noe dystre slaget som toppet listene i Storbritannia, lager bandet i dag langt mer melodidrevet musikk uten å være i nærheten av å toppe noen lister. Echo & the Bunnymens karriere har vært preget av mange utskiftninger, opp-og nedturer og gjenforeninger. I 1997 slapp de finfine «Evergreen» som fikk gode omtaler, og som de fulgte opp med minst like fine «What Are You Going To Do With Your Life?» (1999), uten at det ga dem den kommersielle dytten de trengte.
Med «Apples For Isaac»; deres første album på 12 år, viser Ian McCulloch og kompani at de fremdeles så til de grader kan kunsten å lage musikk som treffer både hardt og lenge. Omgitt av et lekent og energisk lydbilde, strømmer den ene musikalske godbiten etter den andre ut av høyttalerne. Foruten å minne om seg selv, vandrer tankene rett som det er til artister og band som The Cure, The Waterboys, Tom Verlaine og The Velvet Underground.
Produsent, låtskriver og sjefsarkitekt Ian McCulloch (vokal, gitar, keyboards, bass), har sammen med Will Sergeant (gitar) Clem Burke (trommer, R.I.P), Gordy Goudie (gitar) Ste Brannan (bass), Mike Smith (keyboards, saksofon) og Erica Nockalls (strykere), laget et album der særlig kombinasjonen av viltre el-gitarer, keyboards og McCulloch særpregede stemme fremkaller musikalsk magi. Mye tøff tromming er det også plass til.
Det virker som om bandet har fått en ny giv og bare gønner på med vital, gyngende og svært melodiøs musikk fra begynnelse til slutt. Låter som «Take Me By The Hand», «Can’t Be Sold», «Brussels Is Haunted», «Hijacked», «The Honey» og «The Light That Surrounds You», er så iørefallende og sprudlende at de biter seg fast i øreflippene enten du vil det eller ikke. Roligere og balladeaktige låter som «I’ll Be Your Sunshine», «An Unstoppable Force» og «We Prayed In The Dark», er også hentet fra den øverste hylla i musikkuniverset.
La oss inderlig håpe at sjefen sjøl, Ian McCulloch, fortsetter den nye given med å gi oss flere album som sprudler av musikalsk overskudd og gode melodier i fleng. Det hadde vært stas, det!
Foto: BMG (promo)
