Plateanmeldelse: Florence Valentin – «Delar med maskiner om poesi» (album, 2026)
I min verden handler Florence Valentin først og fremst om bandets frontfigur, sanger, gitarist og låtskriver, Love Antell. En fyr fra Stockholm med finske aner som også har gitt ut flere soloplater. Første gang jeg ble eksponert for bandet, var i 2002 da gjengen slapp EP-en «Allt dom bygger opp ska vi meja ner». En utgivelse som sendte tankene til et av mine favorittband, Dexys Midnight Runners. Vi snakker kjærlighet ved første lytt, en kjærlighet som fremdeles er intakt.
På sitt herlige debutalbum, «Johnny Drama» (2004), høres gjengen ut som en fin miks av Håkan Hellström, Olle Ljungström og Perssons Pack. Med låter som «När jag kommer hem», «Ifall hela värden är för stor for mig» og «Där jag borde va», var både kompisene mine og jeg solgt. På den minst like fine oppfølgeren «Pokerkväld i Vårby Gård» (2007), dukket også band som The Clash og The Style Council opp i miksen. Stort bedre enn den politiske poplåten «Upp på sociala, ner på systemet» blir det ikke («Jag har fått nog av P3/Jag har nok av mespop!/ Så jag går upp på sociala och ner på systemet»).
På tredjedjeskiva «Spring Ricco (2009), fortsatte festen, men så var det slutt, før bandet i 2020 dukket opp igjen med albumet «Det var en gång». I perioden 2012-2024 slapp Love Antell fire fine soloalbum. Han fikk også mye oppmerksomhet da han var med i Sveriges svar på «Hver gang vi møtes» («Så mycket bättre) i 2014.
På sitt nye album, «Delar med maskiner om poesi», oppleves musikken nok en gang som en herlig miks av inspirasjonskilder og egenart som med hell kunne utvikles til lærebok for alle som mener musikk er langt mer enn image, veldreide stemmer og lek med AI. Plata er spilt inn i det legendariske studioet Atlantis der arbeidsmetoden ifølge bandet var som følger: «Vi spelar in på riktiga instrument och så, med alla musiker i samma tagning, till och med leadsången. Inget AI-genererat jox.»
Inspirasjonskildene er fremdeles mange av de samme som da bandet slo gjennom, selv om Florence Valentin anno 2026 fremstår som et mer modent band som også har latt seg inspirere en smule av nåtidens musikalske sjangere. Noe sterke låter som «Håld det guld» (med Madi Banja), «Bulldozers» (med Helena Guttara) og «Knock Knock» (med Nour Badra) er finfine eksempler på. «Delar med maskiner om poesi» består av ni låter som alle er i besittelse av en god melodi som man mer enn gjerne hører igjen. Eventuelle dødpunkter er blitt redigert bort og kastet i søppelbøtta.
Åpningslåta «Fucked up rock’n’roll livsstil» er klassisk Florence Valentin der lydbildet er fylt opp med blåsere og lekne tangenter. En svært energisk og melodiøs låt utstyrt med en tekst med mye på hjertet. På «Legender» raser musikken rett inn i David Bowies «Heroes». Noe som er helt greit med tanke på at låta foruten å være fullstendig uimotståelig, er fylt med så mye energi og så mange blåsere (hei på deg, Bruce!) at den nesten kortslutter. På rytmeglade og soulinspirerte «Håll det guld» bytter Love Antell og Madi Banja på å synge omgitt av blåsere og taktfast tromming.
På saktegående «Tomma imperium» går tankene, mye på grunn av det litt dunkle lydbildet, til Thåström. «Mitt golv är ditt tak» er en melodisterk rocklåt der elgitarer, blåsere, tangenter, plystring, trommer, bass og et deilig refreng bringer låta i havn på aller beste vis. Nydelige og lett elektroniske «Skin ditt ljus» er en perfekt avslutning på nok et glimrende album fra Florence Valentin. En låt som avsluttes på storslått vis med blåsere, tangenter, bass og trommer.
Konklusjon: «Delar med maskiner om poesi» er et album fylt med knallsterke låter der soul, pop, rock og rap får leke seg i et gjennomarbeidet og friskt lydbilde.
Foto: Julia Alm Baker (promo/Luger)
