Plateutgivelse: Snö – «Om så bare i en drøm» (album, 2026)
Snö er kanskje et ukjent band for folk flest, men dette kan fort endre seg. Tromsøduoen, som består av Hallvar Wergeland Agersborg og Martin Hotvedt, er nemlig ute med det overraskende sterke debutalbumet «Om så bare i den drøm». Helt ukjent for publikum er de heller ikke; popduoen har holdt på i 12 år, og har gitt ut en bunke singler (inkludert en famøs fotballsang) som har fått oppmerksomhet både på radio og hos et stort hjemmepublikum i Tromsø.
Snö startet karrieren som et rent synthpopband med elektroniske beats og hyppige innslag av rap, men det melodiske, og ikke minst det melankolske elementet, har aldri vært langt unna.
Oppskrifta er for så vidt allerede brukt av flere samtidige popband fra nord, for eksempel Lyse Netter, Kajander eller Sondre Justad. Veldig ofte ender disse produksjonene opp med å bli klissete saker, for å si det rett ut. Men det er på nettopp dette punktet at Snö, som ved et mirakel, har klart å lande på beina. Det demonstrerer de til fulle på «Om så bare i en drøm», ikke minst på den dramatiske førstelåten «Sein til festen» som drives av bassgitar og elgitarer. Her høres Snö mer ut som Junior Brielle enn Justad.
«Hvil dæ» flyter på kompet fra kassegitaren og minner mer om Kråkesølv enn noe annet. Det samme kan sies om «Æresord», som oser av den slags oppriktighet man kan finne hos en artist som Fredrik William Olsen. Kjærlighetssangen fra far til barn, «Hold dæ så lenge du lar mæ» er også nydelig gjennomført, mens «Natta, Oslo» lander mykt med overbevisende vokalprestasjoner.
Bruken av ‘ordentlige’ instrument har snudd opp ned på musikken til Snö. Det må ha vært litt av en omstilling, men liknende ting har jo skjedd tidligere i musikkhistorien, så hvorfor ikke. Hadde den nye generasjonen sangere fra nord i tillegg lært seg palatalisering hadde det blitt toppkarakter. Ja, og så heter det selvfølgelig sny, og ikke snö.
Plata rundes av med tittellåten «Om så bare i en drøm», og det sterke refrenget sitter virkelig som en drøm. Når låten i tillegg fader ut til tonene av Kristoffer Los flugelhorn, da er bildet komplett.
Fasiten blir at vi ikke har hørt maken til fin gråtepop fra Tromsø siden The band called Oh ga ut singelen «Zip Bags and Airports» i 2015.
Foto: Snös hjemmeside (promo)
