Bugner over av overskudd og melodiøsitet

Plateanmeldelse: Thomas Walsh – «The Rest Is History» (album, 2023)

I sin anmeldelse av de nye platene til The Evening Sons og Uni Boys, som begge er sluppet på Curation Records, nevnte Popklikk-Espen (den yngre),  at det er Popklikk-favoritten Brent Rademaker, kjent fra solide band som The Tyde, Beachwood Sparks og Gospelbeach, som er mannen bak nettopp Curation. 

Plateselskapet som i disse dager har sluppet nok et vidunderlig album Popklikk-redaksjonen setter stor pris på: «The Rest Is History» av og med Thomas Walsh. 

At det ikke umiddelbart ringer noen bjeller, er helt forståelig, men om jeg nevner at Thomas Walsh også er kjent som artisten Pugwash, demrer det muligens noe for noen som leser dette. For Pugwash har siden 1999 gitt ut seks (eller er det sju?) album der musikken på elegant vis leker seg innenfor sjangre som powerpop, kammerpop og psykedelisk pop. At Walsh og The Divine Comedys Neil Hannon, har gitt ut er par feiende flotte popalbum om cricket (!) under navnet The Duckworth Lewis Method, hører også med til historien.  

Selvom «The Rest Is History» er Walsh sitt første album under eget navn, lager han fremdeles musikk som også hadde sklidd rett inn på platene til Pugwash og Duckworth Lewis Method, musikk som har mye til felles med kremartister som The Beatles, The Beach Boys, Electric Light Orchestra, Jellyfish, The Divine Comedy og XTC, for å nevne noen. 

Noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at Walsh i årenes løp har jobbet med både Andy Partridge (XTC), Dave Gregory (XTC), Jason Falkner (Jellyfish), Neil Hannon (The Divine Comedy) og Nelson Bragg (musiker for The Beach Boys/Brian Wilson).

Plata begynner på beste vis med svært iørefallende «A Good Day For Me», skrevet sammen med Neil Hannon, der lyden av ELO og The Divine Comedy smyger rundt i lydbildet. Neste låt ut, svært fine «Another Lesson In Life», hadde passet perfekt inn på opptil flere XTC-plater. Noe som i og for seg også gjelder låt nummer tre, den nydelige balladen «Love In A Circumstance», selvom lyden av The Beach Boys definitivt også er tilstede. På snertne «All This Hurt» dukker selveste Joe Elliot fra Def Leppard opp på vokal! 

Og sånn kunne jeg fortsatt, for de fleste av låtene får meg på et eller annet vis til å tenke på de ovennevnte artistene, og da kanskje spesielt XTC. Når det er sagt; Walsh sitt særpreg som artist og låtskriver forsvinner på ingen måte i de musikalske referansene denne skribenten ramser opp. Produksjonene til Walsh er krystallklar og skaper et luftig og varmt lydbilde låtene kan skinne i.  

Litt ekstra moro er det at Walsh har fått med seg Michael Penn som låtskriver og musiker på ultrafengende «Take Your Time», en låt det er umulig ikke å la seg sjarmere dønn ihjæl av. «Man Lies Down Again» (der Neil Hannon bidrar med en herlig gitarsolo) og «We Knew» er to andre favoritter på en plate som bugner over av overskudd og melodiøsitet. Sistnevnte, som er spilt inn i Abby Road Studio, og pakket inn i et praktfullt strykearrangement, sender naturlig nok tankene til fire karer fra Liverpool. 

Om du stoler på Popklikks musikalske teft er det bare å kaste seg over tre av Curation Records’ artister med nye album under armen: The Evening Sons, Uni Boys og sist, men ikke minst, den musikalske magikeren fra Irland – Thomas Walsh! 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1656