En av deres beste plater

3438DAB5-2454-4BB5-809B-03859E7A035CPlateanmeldelse: Minor Majority – «Kiss Off» ( album, 2022)

Mindre enn ett år etter bandets forrige album, svært vellykkede «The Universe Would Have to Adjust», slipper Minor Majority nok et album, «Kiss Off». Et album som, etter intens lytting over en 14 dagers periode, er minst like bra som forgjengeren.

Da Minor Majority spilte inn «The Universe Would Have to Adjust», ble det liggende igjen et par låter i skuffen som ikke passet helt inn. Låter som, da pandemien sto på for fullt, trigget bandet til å vende tilbake til studio for å jobbe videre med dem. Noe som igjen resulterte i en ny kreativ prosess der nye sanger våknet til liv. Sanger så store og sterke at overliggerne nok en gang havnet i skuffen.

Sju av 10 låter på «Kiss Off» er skrevet av Pål Angelsgård, to av gitarist og produsent Roar Nilsen (tittellåta og «Other People’s Lives») og én av pianist Harald Sommerstad («Brilliant Mistake»). Tekstene er i hovedsak skrevet av Angelskår, men han har fått god hjelp av både Sjur Lyseid (The Little Hands of Asphalt) og Jacob Krogvold (Thulsa Doom) på flere av låtene.

Resultatet er en vakker og gjennomarbeidet plate bestående av musikk i skjæringspunktet kammerpop og rock tilført noen små drypp med jazz. Som alltid tilfører Angelsgårds varme og lett melankolske stemme låtene en ekstra gnist.

En av grunnene til at jeg er blitt så utrolig glad i plata, skyldes Roar Nilsens praktfulle produksjon, der særlig bruk av strykere og treblåsere virkelig gjør susen på fira av platas beste sanger, tittellåta, «Nosedive», «Hopeful» og «Concerning David Palmer». Førstnevnte en nydelig duett der Angelsgård og Christel Alsos synger seg halvveis til himmelrosa (og litt til), sistnevnte med en stilig og smart tekst om en fyr som en gang for lenge siden sang i Steely Dan.

På låter som «Briliant Mistake» og «To Let You Win» går tankene til Dire Straits/Mark Knopler, mens a-ha kicker inn for fullt på platas kanskje mest pop’ete låt, «The Best Of Us». De to siste sangene, «Hold On» og «Meat and Potatoes Metal», avrunder plata på herlig vis. To låter med litt mer krutt i seg enn resten av gjengen.

Når det gjelder ordene, forsetter Pål Angelsgård å skrive langt over gjennomsnittet gode tekster. Denne gangen handler det ofte om å ta farvel på et eller annet vis. Som for eksempel på tittellåta:

and I know when my number is up / when every song has been sung / and every thought has been fought / I’ll be counting of you to be here / to kiss me off

En tekst jeg, som en middelaldrende mann, kan kjenne meg godt igjen i. For hvor ble det av alle årene, liksom? Joda, tiden kan definitivt oppleves som relativ, men når tallenes tale rykker inn og alle illusjoner brister, er akkurat det en mager trøst. Men som sagt, et farvel kan være så mangt, alt avhengig av hvor man befinner seg i livet.

I presseskrivet sier Angelskår følgende om tekstene: «Det var først da vi jobbet med rekkefølgen på låtene at jeg la merke til at nesten alle låtene på én eller annen måte dreier seg om avskjeder, om folk som pakker sakene sine og drar. Vekk fra planeten, vekk fra hjembyen sin, fra venner, familie og kjære, og i ett tilfelle vekk fra bandet sitt. Dermed kjentes også «Kiss Off» som en passende tittel på plata.»

Når jeg sitter og skriver dette, med musikken rett i øra, blir jeg mer og mer overbevist om at «Kiss Off» er en av Minor Majoritys beste plater så langt i karrieren. Det er rett og slett en av de fineste platene jeg har hørt på en god stund. Ja, kanskje til og med den aller fineste. Og stort bedre enn det blir det jo faktisk ikke.

Foto: Promo

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1746