En eksepsjonelt talentfull artist

Plateanmeldelse: Waxahatchee – «Tigers Blood» (album, 2024) 

At den forrige plata til Waxahatchee, «Saint Cloud», kapret andreplassen da Popklikk kåret årets beste utenlandske plater utgitt i 2020, forteller vel stort sett det meste om hva vi synes om musikken til Katie Crutchfield aka Waxahatchee. Siden den gang har Crutchfield, i samarbeid med Jess Williamson, gitt ut det tidvis glimrende albumet «I Walked With You A Ways» under artistnavnet Plains. Et album med så godt som begge beina planta i countrymusikken og inspirasjonskilder som Lucinda Williams, Dixie Chicks Shania Twain og Dolly Parton. 

På sitt nye album, «Tigers Blood», fortsetter Crutchfield på mange måter der hun slapp på «Saint Cloud, hvilket innebærer å lage musikk i skjæringspunktet americana, folk, indie og noen små glimt av pop-inspirert musikk. På sistnevnte fikk Crutchfield god hjelp av Bonny Doon, et band Popklikk setter stor pris på. På «Tigers Blood» har Crutchfield alliert seg med musikere som MJ Lenderman, Spencer Tweedy (sønnen til Jeff) og Phil og Brad Cook. Sistnevnte står, akkurat som på «Saint Cloud», også oppført som produsent. Foruten å ha gitt ut et par fine soloplater, er MJ Lenderman også medlem av det kritikerroste bandet Wednesday. Brad Cook har jobbet som produsent for en rekke artister, deriblant Hurray For The Riff Raff, Whitney, Kevin Morby og Bon Iver. 

Crutchfield skrev flere av låtene på «Tiger Blood» i en periode da hun turnerte med Jason Isbell og Sharyl Crow i 2022, og plata ble spilt inn i Sonic Ranch i Tornillo. Da gjengen vandret ut av studio for siste gang, hadde de med seg 12 låter under armen.

Etter gjentatte gjennomlyttinger er konklusjonen at «Tiger Blood» er minst like fantastisk som forgjengeren. Ja, kanskje til og med noen hakk bedre. Noe som betyr at Crutchfield har laget nok et album som kan måle seg med de aller beste. På «Saint Cloud» sammenlignet jeg musikken hennes med artister som Rilo Kiley, Big Thief og Neco Case. Denne gangen poppet også artister som Neil Young, Lucinda Williams, Uncle Tupelo, R.E.M. og Drive-By Truckers opp underveis i lyttingen. 

Selv om enkelte av låtene tråkker litt i hverandres skjørtekanter, evner Crutchfield, godt hjulpet av produsent Cook og en svært opplagt MJ Lenderman, å legge inn så mange utsøkte og tidvis subtile detaljer i lydbildet at alle låtene står godt på egne ben. Å gå i detalj på samtlige av låtene, blir i overkant pedantisk; jeg har heller valgt å trekke fram noen jeg føler representerer platas mangfold på en fin måte.  

Åpningslåta «3 Sisters» bygger seg mesterlig opp etter en forsiktig åpning, og på «365» får Crutchfield virkelig strukket på stemmebåndet. En låt hun sleit veldig med å få dreisen på, før brikkene heldigvis falt på plass til slutt. Forsiktig bruk av kassegitarer orgel og piano fyller lydbildet på nydelig vis. På «Bored» slipper Lenderman til med strøken og rocka gitarlek som støtter opp Crutchfields lett desperate vokal. Steelgitaren, som dukker opp underveis, tilfører låta det vi i tidligere tider definerte som alt-country. 

«Right Back to It» er en leksjon i hvordan en countryballade skal snekres sammen. En låt der Crutchfield nydelige vokal støttes opp av Lendermans litt skakke, men akk så sjarmerende vokal. Akkompagnert av nennsom bruk av gitarer, trommer og en leken banjo, er det umulig ikke å bli fullstendig bergtatt. Melodiøse og rolige «Crowbar» drives fint framover av slentrende og janglete gitarer og Tweedys særdeles stødige tromming. 

Konklusjon: Om du likte «Saint Cloud» kan jeg nesten garantere at du kommer til å elske «Tigers Blood». To plater laget av en eksepsjonelt talentfull artist som det kommer til å bli svært spennende å følge i årene fremover. Om du synes at boygenius er det nye store, tør jeg påstå at musikken Katie Crutchfield og hennes Waxahatchee lager er minst et par hakk vassere. 

Helt tilslutt skal det nevnes at Crutchfields kjæreste er Popklikk-favoritten Kevin Morby, mannen som stakk av med andreplassen med albumet «This Is A Photograph» da Popklikk kåret årets beste utenlandske album fra 2022. Er det lov å drømme om et musikalsk samarbeid mellom de to kjærestene? 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1731