En fremtidig klassiker

72BE5C3A-2774-4E83-B89D-8E5026A5477EPlateanmeldelse: Tommy Tokyo – «Tommy Tokyo» (album, 2022)

Den første gangen jeg hørte svanesangen til Tommy Lorange Ottosen, aka Tommy Tokyo, lå jeg i en seng på et hotellrom i Lucca, Italia. Jeg hadde akkurat spist en deilig frokost og drukket en trippel espresso, og var derfor både blid, glad og fornøyd. Men, det føltes likevel både rart, vemodig og sårt da stemmen til Tommy Tokyo begynte å svirre rundt i rommet. Tokyo som hadde forlatt denne verden den 22. mars i år etter å ha vært innlagt på sykehus siden nyttårsaften i påvente av en lungetransplantasjon. Tommy Lorange Ottosen ble bare 50 år gammel.

Men etter at den triste virkeligheten hadde trukket seg litt tilbake og musikken hadde tatt fullstendig kontroll over sansene og følelsene mine, føltes det først og fremst bare veldig fint å ligge i en seng i Italia å lytte til den magiske musikken som svevde mot meg.

Fra det første øyeblikket Tokyo og hans musikk entret mitt musikkunivers, har jeg vært en ivrig lytter. Og ettersom bunken med Tommy-plater økte, var det helt åpenbart for meg at han var en av våre aller beste artister. Om han sang på engelsk eller norsk betydde lite, for Tokyo var en av svært få norske artister som maktet å skrive gode og meningsfulle tekster på begge språk. At jeg har hatt gleden av å anmelde mange av platene hans her på Popklikk, skyldes ene og alene at Tokyo alltid lagde musikk jeg satte enormt pris på, og som jeg kunne identifisere meg med.

Og «Tommy Tokyo», et dobbeltalbum bestående av 20 låter, er selvfølgelig intet unntak. Et album som skulle markere hans 20-års jubileum som artist, et jubileum han dessverre ikke selv fikk oppleve.

Det foresvever meg at den første låta som nådde meg fra senga i Italia var «Free». En aldeles nydelig sang der kombinasjonen av Tokyos særegne stemme, munnspill og en løssluppen nylongitar, tok fullstendig pusten fra meg. Og slik bare fortsatte det. En strøm av inderlige, vakre, poetiske låter, der Tokyos sylskarpe refleksjonsevne rett som det var slo inn, fikk meg ganske kjapt til å innse at jeg lyttet til et ekstraordinært godt album.

Man skulle kanskje tro at 20 låter er i overkant ambisiøst om man ønsker å lage et album der så godt som alt stemmer. Noe som nok også er tilfelle i 10 av 10 tilfeller. Men, i en verden der (nesten) alt kan skje, finnes det alltid noen som kan vri om bryteren akkurat til rett tidspunkt.

Noe som er tilfellet med Tommy Tokyo på hans siste album. Men, han har fått usedvanlig god hjelp til å vri av produsent og instrumentsjongløren Gøran Grini, som har lagt ned en vanvittig innsats for at «Tommy Tokyo» oppleves som en helt spesiell plate. Utstyrt med banjoer, mandoliner, trekkspill, Farfisa-orgel, Mellotron, el-gitarer, pumpeorgel, autoharpe, vibrafon, cembalo og en drøss andre instrumenter, tilfører Grini lydbildet en detaljrikdom og en varme som tilfører musikken mer enn det lille ekstra. Et lydbilde som får fram nyansene i Tokyos stemme på forbilledlig vis. Tokyo, som foruten å ha skrevet alle låtene og spille kassegitar, bidrar med nydelige harmonier.

Plata åpnes og avsluttes med «I’m Coming Home» og «New Parts», to rystende sterke låter der Tokyo beskriver sitt eget sykdomsbilde. To dønn ærlige låter det er umulig ikke å bli berørt av. Den samfunnsengasjerte Tokyo vi kjenner fra tidligere album, dukker også opp i flere sanger, som «Pandemic», «It’s The Money Everytime», «Stranded On The Moon og «Avoiders». Sanger der gode melodier og tekster, løfter låtene sammen. Melodiøse perler som «Free», «Chesalon» og «Imposter» dukker også opp underveis.

Og sånn kunne jeg fortsatt. Men, som nevnt innledningsvis, fungerer alle låtene, både hver for seg og som helhet. Noe som i stor grad skyldes et inkluderende og svært gjennomarbeidet lydbilde der nyansene virkelig kommer til sin rett etter noen gjennomspillinger. De sterke, rørende og ærlige tekstene, er i en helt egen klasse, og en sterkt bidragsyter til at «Tommy Tokyo» allerede nå fremstår som en fremtidig klassiker i norsk musikkhistorie.

Det er svært ukomplisert å sammenligne Tokyos musikk med andre artister, men jeg lar det ligge. For meg er Tommy Tokyo først og fremst Tommy Tokyo, artisten med det store hjertet  som skapte et enestående musikalsk univers fylt med låter jeg vil elske herfra til evigheten.

Albumet slippes i morgen, fredag 7.oktober.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1654