En plate som virkelig skinner

AF706BEF-C30B-4253-87CD-31EFE94ACC69Plateanmeldelse: Thom Hell – «Today is Tomorrow» (album, 2021)

Etter å ha levd med «Today is Tomorrow» i over en uke, blir jeg mer og mer overbevist om at dette er et høydepunkt i Thom Hells karriere. Mannen som dukket opp med sin første plate, «I Love You», allerede i 2004, og som begeistret alt som kunne krype å gå av norske journalister da han slapp smått geniale og fantastisk fine «God If A Saw Her Now» i 2008.

Etter det har Hell laget flere gode album, men slik jeg ser det er «Today is Tomorrow» hans beste plate på 12 år. Når det er sagt; album som «All Good Things (2010) og «Six» (2014) fortjener også mye skryt.

At jeg tenker at «Today is Tomorrow» tar opp kampen med «God If A Saw Her Now», kan selvfølgelig skyldes en euforisk og altoppslukende tilstand som fullstendig har satt mine kritiske evner på vent. Men, jeg tror ikke det, det meste som skjer i og rundt meg er stort sett veldig normalt og en smule forutsigbart.

Uansett, der jeg befinner meg akkurat nå, opplevelse «Today is Tomorrow» som en musikalsk åpenbaring proppfull av deilige, saktegående og svært melodiøs sanger. Sanger som uten problemer kan assosieres med artister som suste rundt på den amerikanske vestkysten på 70-og 80-tallet, og som gjerne ble plassert i musikalske båser som softpop, yachtrock, solskinnspop og barokkpop. Artister som for eksempel Beach Boys, Dennis Wilson, Ned Doheny, Harry Nilsson, Boz Scaggs, The Rubinoos og The Zombies.

Men lyden av The Beatles, Wings, Todd Rundgren og James Taylor er heller aldri langt unna når man beveger seg rundt i Hells musikalske univers. Når det gjelder musikk av nyere dato, kan man trygt hevde at det finnes kunstneriske likhetstrekk mellom vår mann og artister som Ben Folds, Jellyfish, Pughwash, Wondermints, John Grant, Brent Cash og Chris Price.

Selvom Hell har fått hjelp av Bjarte Jørgensen (trommer), Vidar Ersfjord (synth og trombone), Jørn Raknes (lap steel på «I Close my Eyes») og Jason Falkner (el-gitar på «When You’re Not Around»), har han stort sett gjort det meste selv på «Today is Tomorrow». Noe som i seg selv er imponerende med tanke på hvor bra plata har blitt.

Brorparten av låtene er bygd opp rundt tangenter og Hells varme og lune stemme. Her og der krydres lydbildet på smakfullt vis med synth, gitarer og strykere. Stort sett alle låtene drives framover av lekre melodier som vokser seg større og sterkere for hver gjennomlytting. Behagelige og svært iørefallende melodier som rusler avgårde i akkurat passe tempo.

Det finnes knapt nok dødpunkter på plata; de fleste låtene vibrerer av overskudd og musikalsk pågangsmot. Tekstene, som er en passe blanding av hjerte, smerte, glede og tristesse, glir fint inn i miksen.

Det koster meg null og niks å høre gjennom hele skiva om og om igjen, men om jeg, på grunn av tidsklemma, måtte velge ut kun sju av låtene, hadde jeg trolig gått for «When You’re Not Around», «Greater», «Take Me to the Night», «See the Sun», «Hold on to Me», «How Long» og «Know».

Da gjenstår det bare å rope hipp hurra og takke Thomas Helland aka Thom Hell for at han har valgt å dele «Today is Tomorrow» med resten av verden. En plate som virkelig skinner, og som fortjener all den oppmerksomheten den kan få (pluss litt til).

Foto: promo

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1654