En skikkelig energibombe

Plateanmeldelse: Diners – «Domino» (album, 2023)

Med et ørlite forbehold, er jeg temmelig sikker på at «Domino» er Diners niende album siden debuten i 2012. Diners er og blir Blue Broderick med bodstedadresse i LA, en artist som virkelig har kjennskap til hvordan man skrur sammen gode og svært iørefallende melodier. 

På flere av sine foregående album har Broderick med stort hell lent seg mot musikalske inspirasjonskilder som for eksempel Brian Wilson og Harry Nilsson. Noe som aldri blir feil. Når Broderick på «Domino» har bestemt seg for å skru opp tempo en anelse og lage et album der tanken går til Big Star og en mengde deilige popwerpop-band, kan det selvfølgelig heller ikke gå galt. Snarere tvert i mot – «Domino» er fylt med så mye popteft, overskudd og spilleglede at man som lytter blir fullstendig hekta nesten før man har satt på plata.

At Brodrick har fått hjelp av Popklikk-favoritten Mo Trooper til å produsere «Domino», må sies å være en aldri så liten genistrek, for er det noe Trooper virkelig behersker så er det å snekre sammen herlige poplåter med mye power. At han også bidrar på trommer, bass, guitar, perskusjon og nydelige harmonier, er selvfølgelig bare en sann glede.  

At skillet mellom powerpop og softpop ofte knapt nok er tilstede, fremkommer med all tydelighet på låter som «The Power», «I Don’t Think About You The Way I Used To» og «Your Eyes Looks Like Christmas» og på avslutningslåta «Windows», spøker The Kinks i bakgrunnen fra første stund. Og sånn sett har Broderick mye til felles med brødrene i D’Addario i The Lemon Twigs, som i enda større grad enn Broderick, kryssklipper 70-tallets mange musikalske retninger på eksemplarisk vis.  

Platas 10 spor gjør seg ferdig i løpet av 24 minutter og 54 sekunder. Knapt nok uten dødpunkter eller feilskjær. Der er bare å begynne fra toppen å la seg rive med i det som må beskrives som et usedvanlig sjarmerende og melodiøst musikkunivers.  

Som Popklikk-Espen (den yngre) var inne på i sin herlige anmeldelse av powerpop-gjengen i Hurry, har Popklikk en spesiell fascinasjon for powerpopens evne til å kombinere uslåelige melodier med deilige hooks og himmelske harmonier. At ikke flere musikksider her til lands synes å ha denne sjangeren høyt på agendaen, er for oss et mysterium, med tanke på hvor mange knallsterke plater som i løpet av de siste par årene har blitt gitt ut i sjangeren powerpop/softpop.

Som for eksempel platene til Hurry, The Lemon Twigs, U.S. Highball, The No Ones, 2nd Grade, Dazy, Kiwi jr., The Boys With The Perpetual Nervousness, Tony Molina, The Tubs,  Dropkick og Eyelids, bare for å nevne noen (jada, Popklikk har selvfølgelig anmeldt hele bønsjen). Ja, også Diners, så klart! 

Så da vet du hva har å gjøre – og snart kommer Teenage Fanclub, selve essensen av powerpop, med nytt album. Følg med – Popklikk sitter allerede klare foran tastaturet med tunga hengende ut av kjeften. 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1640