Et usedvanlig lyttervennelig album

Plateanmeldelse: Fruit Bats – «A River Running to Your Heart» (album, 2023)

Da Popklikk kåret de beste utenlandssaker platene fra 2019, endte Fruit Bats’ «Gold Past Life» på en meget fortjent fjerdeplass. Siden den gang har bandet gitt ut opptil flere album, der særlig «The Pet Parade» (2021) er av den imponerende sorten med knalllåter som for eksempel «Club Pilot» og «The Balcony». 

På toppen av dette har bandets udiskutable frontfigur, Eric D. Johnson, gitt ut to plater med den kritikerroste gjengen i Bonny Light Horsmen, en trio bestående av Johnson, Josh Kaufman og Anais Mitchell. To plater som fortjener mye lyttetid om du ennå ikke har fått med deg at de eksisterer. 

På «A River Running to Your Heart» beveger Fruit Bats seg fremdeles i det samme musikalske  landskapet som Crowded House, The Shins (der Johnson var med i en periode), Fleetwood Mac og The War On Drugs. Johnsens myke og behagelig stemme (som det umulig ikke å elske) dyttes framover av mannens imponerende evne til å lage usedvanlig iørefallende melodier pakket inn i et luftig og varmt lydbilde der kassegitarer og synth/tangenter ofte spiller hovedrollen. Et lydbilde som i stor grad preger fire av platas beste og mest umiddelbare låter, «Rushin’ River Valley», «See The World by Night», «Tacoma» og «Waking Up in Los Angeles». 

Låter som «We Used to Live Here», «It All Comes Back» og «The Deep Well», trenger litt mer tid, men vokser seg både store og sterke etter flere gjennomlyttinger. På «Sick of This Feeling», som rusler avgårde på sjarmerende vis, høres det nesten som om det er The Bee Gees som tar seg av koringa. Men bare nesten. 

At plata gir en sterk følelse av å vandre rundt på den amerikanske vestkysten, er det ingen tvil. Noe som i stor grad skyldes den fine blandingen av deilige harmonier og duften av artister som på 70-tallet stortrivdes i kunstnermiljøet i Laurel Canyon, artister som lekte seg med å lage solskinnspop og det mange i dag beskriver som americana. 

Om man ser bort fra den noe intetsigende instrumetallåta, «Meridian», og at den snertne avsluttningslåta «Jesus Tap Dancing Christ (It’s Good to Be Home)», burde blitt strukket litt mer ut, er det enkelte å konkludere med at «A River Running to Your Heart» er et usedvanlig lyttervennlig album som fortjener å bli lyttet på av flest mulig. 

Helt til slutt: At Spotify algoritmer sender deg rett over til Josh Ritters «Honey I Do» og Jenny Lewis’ «Phycos», når Fruit Bats takker for seg, er på ingen måte tilfeldig. 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1640