Evner å fornye og utvikle seg

Plateanmeldelse: Fenne Lily – «Big Picture» (album, 2023)

Det kom ut flere gode plater i april som vi ikke helt fikk med oss i farta, men bedre sent enn aldri; Her kommer en anmeldelse av 26 år gamle Fenne Lily og hennes ganske nye album «Big Picture». Lily er opprinnelig fra Dorset, England, og er en artist innen den alternative singer-songwriter-tradisjonen. Det lovende debutalbumet, «On Hold», kom ut i 2018 og den fine oppfølgeren «Breach» i 2020.

På den nye skiva har Lily (sammen med Brad Cook) tatt noen vellykkete produksjonsgrep, og det høres faktisk mer amerikansk enn britisk ut. Det kan skyldes nye impulser og inspirasjonskilder eller den litt tørre, halvakustiske produksjonen på plata, eller helst begge deler.

Med «Big Picture» føyer Lily seg uansett inn i rekken av dyktige kontemporære kvinnelige folk-låtskrivere som Angel Olsen, Esther Rose, Hand Habits, Hannah Georgas, og deres like. Singlene «Dawncolored Horse» og «Lights Light Up» er gode eksempler på det. Her er Lily tro mot den angloamerikanske singer-songwriter-tradisjonen, og det er ingen tvil om at hun har hørt mye på Aimee Manns «Bachelor No. 2» (2000), for å si det sånn. Tekstene til Lily omhandler menneskelige relasjoner og berører alle som er mottakelige for den slags:

/ You didn’t listen when I told you I’m no dancer /
Now I dance alone all the time /
In the same room where I learned about the cancer /
And you just held your head to mine /

Aller best er Lily når hun lar arrangementet røske litt opp i den lavmælte og luftige atmosfæren som dominerer på plata, som på «Map of Japan».

Mine favoritter på skiva er «Map of Japan», «Dawncolored Horse», «Lights Light Up» og «In My Own Time».

Kurven peker oppover for Fenne Lily som evner å fornye og utvikle seg på «Big Picture», hennes beste album så langt i karrieren.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 194