I løpet av en lang popkulturell uke er det mange grunner til å gremmes. Det er for eksempel påfallende hvor store vansker media har med å forholde seg til Stella Mwangi på en normal måte.
Det er som om intervjuerne i møte med henne utvikler en slags monokulturell tourettes og blir så fokusert på at hun er av afrikansk opphav at alt annet bare blir bakgrunsstøy.
Her har vi en artist som (tiltross for en sterkt diskutabel vokalprestasjon) faktisk har vunnet Melodi Grand Prix. Det går an å heve nivået og snakke med henne om andre ting enn rasisme og eventuelle vanskeligheter i oppveksten.
Det kanskje svetteste innslaget stod Dagsrevyen for på mandag.
Ingvild Bryn klarer å snu hele situasjonen til å snakke om problemer og konflikter framfor det faktum at Stella gruset de andre konkurrentene i antall seerstemmer.
«Korleis er det å være tokulturell?» «Du har jo vært et eneste stort smil. Har det vært uproblematisk å være av afrikansk opprinnelse?» «Føler du at du har opplevd rasisme?»
Tankene gikk til Bye&Rønnings parodi på «Migrapolis»
Så følges det hele opp av et idiot av et kvinnemenneske som sitter å spyr ut rasistisk oppgulp på Facebooksiden sin i det som antageligvis må være et resultat av den dødelige komboen rødvin og sosiale medier. Pang har vi førstesider i et par dager.
Og nå. I kveld. Skavlan. Allerede nå kommer oppslagene om at Mwangi må stoppe talkshowkongen i jakten på rasismekonflikten. Mens artisten prøver å unngå diskusjonen fortsetter Skavlan til hun tilslutt begynner å snakke om jakken sin.
Vi klasker håndflaten i pannen og feirer heller Stella med noen overraskende fete videoer av henne når hun faktisk gjør det hun kan best. Nemlig rappe.
