Hvorfor er disse sangene så bra? (2)

52229593-4183-4593-B8F8-550F5BD06AD0Hvorfor er disse sangene så bra? er en serie om sanger som kanskje du også liker.

Så ofte som mulig vil Popklikk legge ut en sak om låter vi elsker. Sangene havner i en felles spilleliste, som vokser etter hvert som nye låter melder seg i redaksjonen. Spillelista ligger alltid nederst i saken.
Denne gangen har Popklikk-Eivind skrevet om tre nydelige låter han hørte på mens han satt på et tog og funderte over livets mange små og store mysterier.
Les flere «Hvorfor er disse sangene så bra?» her.

Å være forelsket i verden

John Lennon: «Watching The Wheels»

Vi er på Al-Haramain Express-toget i Saudi Arabia. Jeg har funnet plassen min etter en tur i kafe-vogna. På vei tilbake gjennom vognene har jeg pratet tull og tøys med medreisende. Nå sitter jeg og lytter til John Lennon, mens toget tøffer gjennom ukjent landskap. Vi er ikke i Kansas lenger – eller den nordlige delen av Skandinavia for den saks skyld. «People say I’m crazy for doing what I’m doing» synger John – «They give me all kinds of warnings to save me from ruin». 

Jeg ser ut av vinduet mens solen går ned. Det glimter i sand, støv og ild. Dette er en akustisk  hjemmedemo jeg ikke har hørt før. Det er ørlite skranglete lyd. Yoko snakker (om et eller annet) i begynnelsen av innspillingen, men der Lennons hjemme-demoer vanligvis var røffe og mest som skisser på et tegnebrett – er denne versjonen av «Watching the Wheels» gjennomført og komplett. Den låter vesentlig bedre enn studioversjonen på «Double Fantasy». 

Lennon synger fantastisk. Stemmen sprekker litt, men det låter utrolig fint. Utsikten fra togvinduet minner om de mektige scenene i «Lawrence of Arabia». Senere slår det meg at dette faktisk er jernbanen som Lawrence gjorde sitt beste for å ødelegge; den siste etappen på linjen ottomanerne var i ferd med å etablere mellom Istanbul og Medina. På toget føler jeg at jeg er på vei hjem – men er der vi kommer fra og der vi skal til – akkurat det samme stedet ? 

Warren Zevon: «Keep Me In Your Heart»

Warren Zevon var en musikalsk poet som eksisterte nærmest i motsetning til seg selv. Han skrev sjeldent gode sanger som var å finne på svært ujevne album – sanger som ble sperret inne i produksjonen et sted. Omtrent som Zevon selv. Han var  fanget i et «hotell California» han elsket og mislikte, men aldri slapp fri fra.  

«Keep Me In Your Heart» er en sterk sang som mange har laget gode versjoner av. Kanskje er det den av låtene hans som er mest kjent? Det eneste som er sikkert i livet, er at vi skal dø, men det er også det vi snakker minst om. «Keep Me In Your Heart» handler om at Warren Zevon vet han skal dø av sykdom om ikke lenge. Dette er låtskriverens farvel til verden og sin tid i den. Produksjonen er sparsommelig med en lett akustisk tilnærming som fungerer veldig fint.

Zevon synger så nært, så nært. Han synger om de små dagligdagse tingenee; at en kjæreste kanskje vil tenke på ham av og til – og at han da er like nær som knappene på blusen hennes. Avstand er først og fremst en idé i den fysiske verden. Med hjertet kan vi bevege oss fritt mellom den skapende og utvidede bevisthetens sfære til «drømmeverdenen» og tilbake til den materialle sfæren. Vi har disse evnene, men vet ikke lenger hvordan vi kan bruke dem. Sånn sett er livet som en Ferrari vi har mistet nøklene til. 

Nick Lowe: «What’s So Funny ‘Bout Peace, Love and Understanding?»

I kafe-vogna kunne jeg glede meg over en fleksibel holding i forhold til betaling. Dette er noe jeg vet å sette pris på, når jeg fomler med mynter og sedler som jeg ikke kjenner verdien på. Den unge kvinnen bak disken smilte til meg og sa «OK, men hva har du da?» 

Nick Lowe hadde allerede melodien på plass – før han lot teksten folde seg ut med utgangspunkt i spørsmålet i tittelen. Når han skrev låta var det ikke mange år som var gått siden John Lennon sang «All You Need Is Love» på satellitt tv. Men verden var blitt spissere og hardere framfor fredeligere og frodigere. Elvis Costello gjør enda noen år senere en fresende versjon – hvor spørsmålet synes umulig – som en kuriositet man kan flire av – du vet, gamle hippier og slikt. Når Lowe fremdeles synger denne låta, står han fast ved oppriktigheten i spørsmålet. Men kanskje må verden snurre enda noen omdreininger; før vi begynner å dele i enhet  – framfor å dele opp i enheter.  

Hver eneste dag er en ny skapelse. Her er ingen ting som har skjedd før. Kanskje virker det slik, men alt er like nytt og ferskt – og hver lille ting vi gjør for hverandre er viktig. For det er de «tilsynelatende små tingene» som kan skape store endringer.  

Jeg legger alle myntene på disken. Hun gir meg en kopp te som heter Karak. Jeg elsker teen og jeg elsker visst henne og. Hva er så morsomt med fred, kjærlighet og forståelse? Det er mange ting i verden jeg synes er rare og morsomme, men ikke det. Det tar jeg på største alvor – for jeg er fremdeles forelsket i verden.


av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *