For noen få dager siden var mange tusen elleville liverpudlere vitne til et historisk øyeblikk da Paul McCartney gikk ut på scenen i hjembyen Liverpool for å dra noen låter sammen med Bruce Springsteen.

Onsdag kveld tipper jeg de begge sender tanker til han som nettopp har gått ut av tiden – mannen som sies å ha gitt Macca tuppet i ræva som etter hvert ble til «Sgt. Pepper», etter å gitt ut sitt ubestridte mesterverk, «Pet Sounds», i mai 1966. McCartney har flere ganger utropt b-siden på «Wouldn´t it be Nice» til sin absolutte favorittlåt: 

Jeg skriver at «Pet Sounds» var Brians verk, for utover vokalharmonier, om enn noen av de vakreste i hele pophistorien, bidro ikke de andre Beach Boys-medlemmene så mye – skepsisen til det kommersielle potensialet var stor. 

Ble Brian gal av den beinharde konkurransen med beundreren fra Liverpool? Etter å ha strukket sin genialitet til det ytterste med «Pet Sounds», ble han nemlig slått i bakken av «Sgt. Pepper».  Så satte han i gang med sitt livsverk «Smile», og som kjent sto ikke ikke psyken i stil med ambisjonene. 

Prosjektet, hans «teenage symphony to God», ble ikke fullført før i 2004. Men det dryppet mer gull underveis – som minisymfonien «Good Vibrations», det slett ikke ueffene albument «Sunflower» (1970) og ikke minst,  dels overjordisk vakre «Surf´s Up» (1972).  

Brian Wilsons påvirkingskraft høres overalt, ikke mindre nå enn før, trolig mer. Det er interessant at Beach Boys i 2025 trolig er et minst like stort navn som Velvet Underground i all verdens indie-kretser. Jeg tror det skyldes de overlegent tidløse og genialt konstruerte melodiene og harmoniene, men kanskje mest av alt den underliggende, dypt menneskelige sårbarheten – røsten fra gutten som ble sittende inne mens de andre gikk ut for å surfe. En evig aktuell synsvinkel for kunstneriske uttrykk. 

Wilsons låtskriving blottla denne melankolien og følsomheten også tidligere i karrieren – med låter som var mer tidsutypiske og mer tidløse enn surfpopen som var bandets hovedlinje disse tidlige 60-årene. Bare hør på låter som «In my Room», «Don´t Worry Baby» eller «You’re so Good to Me. 

Det er låter for evigheten alt sammen – og verden er Brian Wilson evig takknemlig. God only knows where we’d be without you.