Leverer på alle nivåer

Plateanmeldelse: Anna St. Louis – «In The Air» (album, 2023)

De siste månedene har det dukket opp en rekke knallsterke album fra relativt ukjente kvinnelige artister som beveger seg rundt i et landskap der pop, rock og americana blandes sammen på utmerket vis.

Som for eksempel Charlotte Cornfield, Hanna Aldridge, Alex Lahey, Esther Rose som alle har blitt viet oppmerksomhet her på Popklikk. 

At jeg har hørt mye på platene til de ovennevnte artistene skal være sikkert og visst, men mest av alt har jeg hørt på den nye og særdeles nydelige plata til Anna St. Louis, «In The Air». 

En plate som fant sin form i en periode da St. Louis bodde for seg selv i en liten hytte samtidig som hun jobbet på et hotell. Noe som frigjorde tid til både refleksjon og å arbeide med musikk i et roligere tempo. Resultatet ble 11 vakre og tidvis nesten meditative låter pakket inn i et usedvanlig behagelig og gjennomarbeidet lydbilde som rett som det er sender tankene til Nick Drakes vidunderlige musikalske univers. 

To av låtene, «Phone» og «Into The Deep», er imidlertid så umiddelbare og avhengighetsskapende at man, enten man vil det eller ikke, blir fullstendig hekta. Når det er sagt; den sofistikerte og mer dempende åpningstrioen, «Trace», «Morning» og «Better Days», kunne knapt vært en bedre start på en plate som leverer på alle nivåer. 

Om man er over middels glad i countrymusikk, vil nevnte «Better Days», «Sad Eyes» og «Even» utvilsomt falle i smak. 

Produksjonen, som i all hovedsak er utført av Jarvis Taveniere (Purple Mountains, Woods) i løpet av to innspillingsperioder i Los Angeles i 2021, er med på å skape et varmt og tidvis dvelende lydbilde som fylles opp med både kassegitarer, koringer, tangenter, steelgitarer og strykere. Noe som innebærer at flere av låtene veksler mellom å fremstå som en fin blanding av kammerpop og country.

Noen ganger, som på for eksempel «Morning» og «Rest», oppleves låtene nesten som små symfonier. At St. Louis’ innbydende stemme tilfører musikken en sval tilstedeværelse, som kan minne om artister som Weyes Blood (aka Natalie Mering) og Aimee Mann, er selvfølgelig et stort pluss. 

«In The Air» er et album man blir mer og mer glad i og som tilslutt, når alle bitene har falt på plass, nesten er umulig å leve uten. Men, bare nesten, for rundt neste hjørne dukker det, som alltid, opp andre album man bare MÅ høre mer på. Som for eksempel de nye utgivelsene til Charlotte Cornfield, Riders Of The Canyon og PJ Harvey – tre plater du kan lese om her på Popklikk. Men, kanskje viktigst av alt, om et par uker slipper et av verdens beste band, Dexys, sitt første album på sju år. Så ja – det er utvilsomt lov å være blid.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1670