Meget bra pluss

B6EAABDF-46EE-45F5-909F-CB9F23BB4300Opplevelsen av lykke finnes som regel i de små ting. Det kan være en scoring av Zlatan, å titte i gamle fotballblader fra 70-tallet, trekke inn duften fra en bringebærterte, løse et vanskelig mattestykke, slippe en smyger på en overfylt buss eller å høre en ny plate du har ventet på lenge. Som for eksempel The Divine Comedys første skive siden 2010, ”Foreverland”.

NH
NH

Når lengselen forvandles til pur lykke etter kun en gjennomhøring, ja da snakker vi jubalong. Noe som skjedde da jeg hørte på «Foreverland” for første gang for noen uker siden.

At Neil Hannon aka The Divine Comedy, er en fantastisk låtskriver er så nært det går an å komme et faktum. Hannon har helt siden The Divine Comedys debutalbum, ”Fanfare For The Cosmic Muse”, skapt pop i et landskap fylt av store mengder stryker, blåsere og akustiske instrumenter. Et landskap som av mange benevnes som enten barokk eller orkestral pop.

Hannon fremstår, om man ønsker å sammenligne ham med andre artister, som en herlig blanding av Paul McCartney, Scott Walker, Harry Nilsson, Burt Bacharach, Jarvis Cocker og Frank Sinatra.

Personlig setter jeg stor pris på alle albumene som så langt har sluppet ut av Hannons skarpsindige og vittige hode, men om jeg måtte, hadde jeg fem av 10 ganger gått for ”Absent Friends” og ”Victory For The Cosmic Muse”.

Og ”Foreverland”.

For ”Foreverland” er virkelig en perle av et album. Alle låtene tripper utålmodige rundt i kulissene i sin higen etter oppmerksomhet. Fra åpningslåta, ”Napoleon Complex” til avslutningen ”The One Who Loves You”, guides lytteren gjennom et melodiøst og sofistikert landskap der strykere, blåsere, banjoer, plystring og Hannons tangenter sloss om oppmerksomheten.

Den første låta jeg falt for var singelen ”Catharine The Great”, deretter fulgte ”My Happy Place”, ”Napoleon Complex”, ”How Can You Leave Me On My Own og ” The Pact”. Og vips, så likte jeg hele bønsjen. Noe som får med til å innse at jeg er ferdig snakka.  Nå er det opp til deg å lytte og deretter spre det gode budskapet.

PS! Dere trenger ikke å sende meg takkekort.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1654