Retrokick: The Who – «Tommy» (album, 1969)

Denne skiva ble en tung stein gruppa slepte etter seg en lang periode. Det var «Tommy» publikum ville høre på konserter. «See Me, Feel me» traff unge mennesker på leting etter bekreftelse. Det var et dramatisk høydepunkt i Woodstock-filmen. Den enkle og effektive lyssettingen. Frynsejakka til Daltrey. Tommy-figuren ble Roger Daltrey.  

På «Tommy» tok The Who skrittet til å bli et et av de store album-bandene, basert på tillit til egen kreativitet og ikke minst rock-musikkens potensial til å fange media og publikum. Pete Townshend hadde spilt inn demoer, med overdubbing fra to båndspillere, i hjemmestudioet; som nærmest var et kott under trappen. 

Townshend tar av kreativt på denne tiden. «Tommy» renner over av gode melodier. Han synger en del selv også, men dobbeltalbumet er i høyeste grad et bandprosjekt. Det er en inspirert glød i gruppa.

Plata ble spilt inn over en sammenhengende økt fra våren til skiva ble gitt ut på høsten. En underliggende idé var å kunne gjenskape lydbildet på konsertscenen. Denne tilsynelatende enkeltheten er en styrke. Lyden er klar og balansert med mye kassegitarer i lydbildet. Det ble ikke tid til å legge på det siste laget med elektriske gitarer. 

Townshend spiller keyboards. Den innledende ouverturen er særlig flott. Åpningen på «Pinball Wizard» er like magisk etter alle disse årene. Hele låta egentlig. Den lange «underturen» trekker litt ned, men gir Keith Moon en mulighet til å spille pauker. Noe han gjør med stor iver. Meher Baba krediteres som inspirasjonskilde for første gang.

Foto: thewho.com