Plateanmeldelse: Avind – «Livet havet apatien» (album, 2026)
Tonje Tafjord og hennes prosjekt Avind (som betyr misunnelse eller nag) er ute med oppfølgeren til det kritikerroste albumet «Stiller altfor mange krav» (2023). Tafjord, som opprinnelig er fra ei lita bygd på Sunnmøre, bodde en tid i Trondheim, før hun flytta til Oslo i 2010. Avind har etter hvert vokst til å bli et velrenommert indieband med flere utgivelser bak seg.
Tafjord, som har bakgrunn i jazzen før hun oppdaget indiesjangeren, hørte etter hvert like mye på Beck, Nirvana, Sex Pistols og Sonic Youth som Chet baker, Chick Corea og John Coltrane. Symbiosen er absolutt hørbar i musikken til Avind, selv om bandet står trygt på sine postpønkføtter.
Den nye plata åpner med den røffe indierockeren «Eg smeltar», før vi får servert den feiende flotte «Bjenn i snön», hvor Avind får drahjelp av svenske Bedroom Eyes (soloprosjektet til låtskriver og vokalist Jonas Jonsson). Den vare og fine «Havet» handler om lengsel, og er et flott eksempel på et møte mellom vise- og jazz-sjangeren. «TILLIT» er nok et av de virkelig gode øyeblikkene på skiva. Tafjord tar pulsen på hovedstaden i den ganske morsomme teksten:
«eg kjem i prat med ei dame eg såg / i Schweigaards gate / ho står og blar i ei bok om Le Corbusier / jekkar ei øl og ser meg rundt her du bur / trur eg kjenner att han eine borti hjørnet / eg orkar’kje å snakke med han / må eg det? Eller kanskje eg kan gå inn att på kjøkkenet / der står du fortsatt og snakkar om Sverre Fehn / og eg tenkjer berre på at du er så / jævlig pen»
Albumet er produsert i et samarbeid mellom Avind og selveste Kenneth Ishak. Avind går fortsatt litt motstrøms med sin norskspråklige indierock. Styrken ligger i det varierte uttrykket, i de spennende arrangementene. Du vet aldri hva som kommer med Avind. Ta for eksempel den litt overraskende poppønk-låten «Lim» og den spinnville sistelåten «Årringar».
«Årringar» får runde av vårt møte med Avind for denne gang. Referansene til band som Kråkesølv og Frøkedal er mindre opplagte enn før. Tafjord og Avind har utviklet seg tekstmessig, og høres mest ut som seg selv på «Livet havet apatien». Det er helt klart en styrke for bandet og lover godt for framtidige utgivelser.
Foto: Jonas Jonsson (promo)
