I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.
Ukens låt #100: Jackie Leven – «Another Man’s Rain» (2007)
Ukens låt er Jackie Levens gnistrende gode «Another Man’s Rain», en låt jeg snakket med Leven om da jeg intervjuet han i forbindelse med albumet «Oh What a Blow That Phantom Dealt Me!». Låta handler blant annet om en reise i Norge og et smertefullt øyeblikk omgitt av storslått norsk natur. Her kan du lese hva Leven fortalte om «Another Man’s Rain»:
– Jeg ser også mye vakkert i smerten. Hendelsen du referere til er hentet fra en interessant dag. Jeg og en venn tok toget til Bergen en nydelig vårdag. Da vi kom fram til isbreen, som kom helt uventet på meg, forlot vi plutselig våren, selv om solen skinte ned på breen.
– Fordi toget hadde stoppet kunne vi bevege oss rundt i området. Det føltes litt som plutselig å være med i Clint Eastwood- filmen «High Plains Drifter», og fikk meg til å tenke på virkelige harde tider i Skottland, da livet mitt var «fucked up». Plutselig, helt fra intet, ble jeg overveldet av vonde minner fra tiden som tenåring i Skottland.
– I regnet til Bergen tenkte jeg på det som hadde skjedd. Ikke lenge etter var jeg i en bar i Bergen og var vitne til at Norge tapte en fotballkamp. Dagen ble avsluttet på konsert med en av mine norske favorittartister, Bertine Zetlitz, i Førde. Det var en helt spesiell dag, der de vonde minnene bare var en liten del av mange opplevelser og inntrykk. En veldig, veldig fin dag, konkluderer Jackie før han fortsetter.
– Da en britisk journalist spurte meg om «Another Man’s Rain», svarte jeg at jeg kjenner til at det regner, men at jeg aldri har opplevd det selv. Jeg fortalte også at jeg hadde begynt å oppleve regn som noe som tilhører andre mennesker, og at jeg nå og da følger med på værmeldingen for å finne ut hvor det regner, men at det alltid har sluttet å regne når jeg kommer frem.
– Det utrolige var at journalisten, en oppegående fyr, trodde på meg. Jeg sa at han skulle prøve å møte andre mennesker som har det på den samme måten. Jackie ser på meg og ler.
Og jeg både smiler og ler når jeg tenker tilbake på det usedvanlig hyggelige og opplysende intervjuet med en av tidenes mest oppegående artister. Et intervju som fant sted på det som en gang het hotell Viking, med beliggenhet midt i hjertet av Oslo.
Rest in peace, Jackie.
