En aldri så liten indie-favoritt

Plateanmeldelse: Mary in the Junkyard -«Role Model Hermit» (album, 2026)

Britiske Mary in the Junkyard består av vokalist og gitarist Clari Freeman-Taylor, bratsjist og bassist Saya Barbaglia og trommeslager David Addison. Bandet er et ganske ubeskrevet blad, og «Role Model Hermit» er debutalbumet til denne lovende, unge gjengen fra tjukkeste London.

Det er ikke hverdagskost med platedebuter av dette kaliberet. Skiva seiler opp som en aldri så liten indie-favoritt, med den sterke og hardtslående sistesingelen «Blood» som selve flaggskipet. Overgangen fra den introverte åpninga med «Mantra III» til nevnte «Blood» er også et veldig smart grep.

Bandet har lagt seg på en veldig britisk sound med Freeman-Taylors elgitar i front og et litt funky komp i bunn. Lydbildet er ikke veldig ulikt andre London-band som for eksempel Dry Cleaning, men med vekt på en litt mystisk og storslått atmosfære. Låtskrivinga til Mary in the Junkyard holder høy standard, og den litt skjøre stemmen til Freeman-Taylor har en egenartet nerve som treffer.

Øvrige singler fra skiva er «Crash Landing», balladen «Candelabra», fine «New Muscles» og filmatiske og dynamisk sterke «Mouse». Oli Bayston (kjent som artisten Boxed In) har produsert, og det samarbeidet må ha vært et lykkelig valg. Ikke alle plater kan være årets album, folkens, men vi går ikke av veien for en spennende debutant fra UK!  

Avatar photo
Jon Erik Eriksen

Naturviter, skribent og popmusiker av sjel og hjerte.

Artikler: 419