Plateanmeldelse: Inhaler – «Open Wide» (album, 2025)

Med ny produsent i sadelen og med de samme hårete mål i sikte rir Inhaler (Bono Jr. aka Elijah Hewson & co) ufortrødent videre der de slapp med alternative poplåter ikledd litt for pent produserte gitarer og tangenter, og en litt påtatt ungdommelig innstilling til tilværelsen. 

Grammy-vinnende Kid Harpoon har overtatt produsentrollen etter Antony Genn uten at lydbildet har endret seg merkbart av den grunn.

Som vanlig er det lyspunkter å finne hos Inhaler, men på «Open Wide» er det dessverre for langt mellom dem. Verdt å trekke frem er den fengende førstelåten «Eddie In The Darkness». Singelen Billy (Yeah Yeah Yeah) er også en helt grei og sløy poplåt. 

Deretter skjer det altfor få oppsiktsvekkende ting før vi får tittellåten «Open Wide», som i det minste åpner med en fin Adam Claytonsk basslinje, men som likevel forblir litt uforløst. For all del, det er mange gode tilløp ute og går her, men det er akkurat som om Inhaler kjører seg fast i hengemyra hos Kid Harpoon og hans mange kule duppeditter i studio. Da blir det fort keiserens nye klær.

For min del blir dette ganske så likegyldig. Det løsner litt med «Still Young» og mot slutten av plata dukker det opp et par perler, ikke minst den tøffe avslutningslåten «Little Things», som sammen med førstelåten holder hva den lover. 

En god start og en god slutt der altså, men problemet er alle de middelmådige låtene i midten. Da hjelper det ikke en gang med det gamle ordtaket til Stig Johansson: ‘Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet».