Plateanmeldelse: Valerie June: «Owls, Omens and Oracles» (album, 2025)
Popklikk lot seg overvelde av hennes forrige album i 2021, og årets variant av Junes helt spesielle souldynkede americana kan virke nesten like løfterik etter et par lyttinger.
Valerie June debuterte allerede i 2006, og dette er hennes sjette ordinære album. Bob Dylan er kjent som fan, og blant stjerneprodusentene som har stilt seg i kø tidligere, er Jack Splash (Kendrick Lamar blant andre) og Dan Auerbach. «Owls…» er produsert av M Ward, og blant gjestene er Norah Jones og den smått legendariske a capella-gospelgruppa Blind Boys of Alabama.
For å si det sånn: June er ingen Aretha Franklin! Til å drive med soul er stemmen høyst uvanlig, i så stor grad at den heller mot skingrende og metallisk. Men nettopp det understreker at dybden i soulmusikk har niks med vokalgymnastikk å gjøre, som altfor mange vokalistspirer ser ut til å tro. Jeg mistenker at produsent M Ward har holdt autotune (som sikrer «rene» toner) på trygg avstand i studio. Heldigvis!
Det som slår meg er hvordan Junes tråkker i velkjente stier som mest av alt slekter på klassisk soulmusikk, folk og country, men samtidig løfter uttrykket med en originalitet utsprunget av låstskriverevner av det sjeldne kaliberet.
Det er stort sett korte låter, 2-3 minutter, som spenner fra saftig soultrøkk med blåsere og høy gitar, som i den svært fengende åpneren «Joy Joy», til sparsomt instrumentert og forsiktig folk og country.
En av de fineste låtene heter faktisk «My Life is a Country Song», der June understreker at dette ikke betyr at sangen nødvendigvis må være trist. Og de nære ting, små gleder, lys i mørke, håp i fortvilelsen er i stor grad de tekstlige temaene her. Høydepunktet, ved siden av «Joy Joy» er kanskje den mest pop-aktige låta her: «Trust the Path».
Som på forrige album blir det hele en lekker sammensmelting av «appalachian» (ur-folkemusikken fra fjellene), folk, country og soul, med små islett av eksperimentell psykedelia, jazz og elektronika, men med tidstypiske grep som plasserer musikken trygt i den urolige samtiden.
Anbefales!
