Et karrierehøydepunkt

Plateanmeldelse: The Lemon Twigs – «Look For Your Mind!» (album, 2026)

I 2016 slapp brødrene Brian og Michael D’Addario i The Lemon Twigs sitt kritikerroste debutalbum, «Do Hollywood». Brødrene går, om du ikke visste det, i fotsporene til sin far Ronnie D’Addario som i 1976 slapp de herlige softpop-platene, «Falling For Love» og «Take In The Show». I fjor slapp Ronnie, med god hjelp av sine sønner, et fantastisk fint og selvtitulert album bestående av mange av hans gamle sanger.

Brian og Michael er to kunstnersjeler og musikkelskere som ønsker å lage tidløs musikk som henter mye av sin inspirasjon fra den gylne perioden på 60-tallet da band som The Beach Boys, The Byrds, The Beatles og The Zombies satte sine monumentale avtrykk i musikkhistorien. Men det er heller ingen tvil om at brødrene på sine første album også lot seg inspirere av 70-tallet og artister og band som Big Star, The Raspberries, Badfinger og Todd Rundgren. Eller Alice Cooper og T. Rex, for den saks skyld.

På sine to foregående album, «Everything Harmony» (2023) og «A Dream Is All We Know» (2024), restartet på sett og vis The Lemon Twigs-karrierene ved kun å lage musikk de selv ville høre på. Resultatet var to glimrende plater, som selv om de ikke skilte seg så mye fra forgjengerne, opplevdes som en smule mer helhetlige og gjennomførte. En tankegang og en arbeidsmetode de har fortsatt med på sitt nye album, «Look For Your Mind!», som er deres største musikalske triumf så langt i karrieren.

Som på de to forgjengerne trenger «Look For Your Mind!» noen runder før helheten og nyansene trer frem. Vi snakker 60-talls poprock for stort sett alle penga, der særlig inspirasjon fra band som The Byrds, The Beatles, The Beach Boys og Big Star stadig dukker opp. Ved er par anledninger nikker de også i retning av Chuck Berrys musikalske univers.

Men nyansene i arrangementene kommer ganske snart til sin rett. Og vips, så oppleves hver enkelt låt som en unik del av en større, musikalsk enhet. Fra å spenne litt bein på hverandre, løper låtene på magisk vis fritt omkring med armlengdes avstand i det samme musikalske universet. Resultatet er at platas fjorten låter sammen bidrar til å skape en unik musikalsk helhet som stråler av musikalsk overskudd både med tanke på melodier, arrangementer og utførelse.

Produksjonen er så gjennomarbeidet og rikt arrangert at det vanskelig kan gjøres bedre. Lydbildet fylles på mesterlig vis opp med gitarer i flere varianter (ja da, 12-strengeren er med), piano, orgel, cello, cembalo, saksofoner, bass, trommer og mye, mye mer. Et lydbilde hvor utsøkte vokalprestasjoner, koringer og harmonier dukker opp stort sett hele tiden og sender tanker til 60-tallet og The Beach Boys på sitt beste. Selv om brødrene denne gangen har fått litt hjelp av medlemmer fra live-bandet sitt, er det likevel de som gjør det aller meste på plata med tanke på synging, traktering av instrumenter og arrangementer.

At D’Addario brødrene har produsert plata og skrevet alle låtene selv sier seg selv. Og for noen låtskrivere de er blitt! Vi snakker tidløse sanger som beveger seg rundt i et landskap der gitarrock, powerpop, rock og kammerpop dominerer. Fra den friske og lett janglete åpningslåta, «Look For Your Mind», via den nydelige balladen «Joy» og til den lett psykedeliske avslutningen «Your True Enemy», er det knapt noe å sette fingeren på.

Snarere tvert imot, for «Look For Your Mind!» er fylt med så mye godlyd og melodiøsitet at man bare må gi seg hen til den vidunderlige musikken skapt av to unge og svært musikalske brødre fra New York, USA. Om du begynner med de to glimrende og svært melodiøse singlene, «I Can’t Get Over Losing You» og «2 or 3», er du garantert solgt før du rekker å ombestemme deg.

Foto: Promo

Avatar photo
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 2031