Plateanmeldelse: Comet Gain – «Letters to Ordinary Outsiders» (album, 2025)
«Letters to Ordinary Outsiders» er det britiske bandet Comet Gain sitt tolvte album, og ganske sikkert et av deres beste. Bandet så dagens lys i 1992 med låtskriver, gitarist og vokalist David Christian i spissen. Denne skribenten har latt seg sjarmere opptil flere ganger av denne herlige gjengen, og da kanskje spesielt av album som «Broken Record Prayers» (2008) og «Paperback Ghosts» (2014).
På «Letters to Ordinary Outsiders» består gjengen av David Christian (vokal og gitar), Ben Phillipson (gitar), Rachel Evans (vokal), Robin Christian (perkusjon), Anne Laure Guillain (keyboards) og Clienteles bassist James Hornsey. At Christian og Evans bytter på å synge, og at det mellom låtene fremføres små dialoger, er et smått genialt grep som tilfører musikken både variasjon og særpreg. Som på flere av sine tidligere platene har bandet også denne gangen latt seg inspirere av musikk med røttene sine i post-punk og northern soul.
Sammenlignet med noen av de tidligere albumene, fremstår Comet Gain anno 2025 som en anelse mer strukturert og fokusert. Noe som muligens skyldes at bandet denne gangen har samarbeidet med Sean Read, som foruten å ha produsert skiva, også bidrar med vokal, keyboard og blåsere. En fyr som har vært en viktig bidragsyter på Dexys (Midnight Runners) to siste, og svært gode album, «Let the Record Show: Dexys Do Irish and Country Soul» (2016) og «The Feminine Divine» (2023).
At tankene går til nettopp Dexys på for eksempel glimrende «Building», der blåsere dominerer lydbildet og en viss Eileen nevnes, er derfor helt naturlig for undertegnede (som elsker Dexys). Men som nevnt ovenfor; «Letters to Ordinary Oursiders», består først og fremst av melodiøse indie-låter med røtter i post-punk, soul og pop. Noe svært umiddelbare og sjarmerende sanger som «If They Can’t Find the Way Then There’s No Way Out», «Do You Remember ‘The Lites On The Water» og «Hearts Of Scars», er praktfulle eksempler på.
Men gjengen er også svært gode når de drar ned tempo en smule på nydelige spor som «Danbury Road», «We Were Paintermen» og «Yeah I Know It’s A Wonderful Life But There’s Always Further to Fall», eller når de trykker inn gasser litt ekstra på svært energiske og lett kaotiske låter som «The Beat of the Veins» og «Threads!».
Brorparten av tekstene er sylskarpe observasjoner om hverdagens nederlag og triumfer, ofte fortalt gjennom opplevelsene til «ordinary outsiders»; «The wayward, hungry, tender, bruised, scared, defiant, shy but knowing, blessed with unseen magic, keeping their flames hidden away until needed, waiting for the time to let rip their powers in this age of hopelessness», som det heter i presseskrivet.
Det henger et nostalgisk slør over flere av låtene med temaer som gamle bygninger, klær som ikke passer lenger, gater man vandret rundt i mens man nynnet på en Style Council-låt og flammen man var fylt av da man ennå var ung og håpefull.
Med «Letters to Ordinary Outsiders» har Comet Gain nok en gang maktet å skape melodiøs, inderlig, genuin og troverdig musikk, få andre makter å gjøre etter dem. Sånn, da vet dere det!
Foto: Tapeter Records/Daniel Canó/promo
