Har aldri vært bedre

6DB9FB75-03C6-442E-AC1D-5F64D47FE47FPlateanmeldelse: Sondre Lerche – «Avatars Of Love» (album, 2022)

Om Sondre Lerche er på høyden av sin karriere eller om pila fortsatt peker oppover er vanskelig å si, men at han er i form kan det ikke være tvil om. Den produktive kunstneren fra Bergen er tilbake med en ny fullengder, to år etter det kritikerroste albumet «Patience». 

«Avatars Of Love» er et høydepunkt så langt i karrieren. Intet mindre enn det tiende albumet i rekken siden debuten «Faces Down» i 2002. Lerche mener virkelig alvor denne gangen og leverer et ambisiøst og bunnsolid verk.

Plata innledes med filmatiske toner av et horn (?) i førstelåta «Guarantee That I’d Be Loved». Lerche stiller eksistensielle spørsmål rundt sitt eget intense ønske om å bli elsket, om hvor langt han er villig til å gå for å oppnå kjærlighet. Det er modig, utleverende og personlig. Her ventileres omgangen med en avdød venn, tidligere forhold og større hendelser i livet:

He would have been four by now / our son, if he was around / how far would I be willing to go / to not be weighed down by love /to never have to say no 

Mesterverket på skiva er likevel den buldrende mektige, over ti minutter lange (!), «Dead Of The Night». Kompleks og vakker i all sin pompøse prakt. Sondre Lerche spiser kirsebær med Arcade Fire og drikker te med David Bowie. Dette er avansert popmusikk. Gjennomført og smart.

«Will We Ever Comprehend» er første smakebit på den jazz-influerte Lerche vi kjenner fra tidligere utgivelser. En skikkelig crooner med tilhørende stryk og orkestrering.

Det er imponerende hvor lekende lett Lerche tar overgangen fra en enkel kassegitar i det ene øyeblikket og fullt storband i neste. At Lerche er sjangeroverskridende er kjent, men det er likevel litt av en øvelse han demonstrerer på denne plata. Produksjonen er en ren nytelse, signert Lerche selv i samarbeid med kompetente folk som Iver Sandøy, Chris Holm og Matias Tellez. Mangeårige samarbeidspartner Yngve Sæthre er fortsatt med på miks. Det er også verdt å notere seg at Lerche spiller alt av gitarer selv.

Basstunge «Cut» er teatralsk i sitt vesen, selve symbiosen mellom jazzen og popmusikken. Lerche er som en kul, moderne Donald Fagen der han smyger seg fram i fraseringene i låta.

Avslutninga på Volume 1 er litt mer tilbakelent med litt kassegitar og bossanova, men Volume 2 og tittellåta, den enda lengre «Avatars Of Love», er Lerche tilbake på popcroonerkjøret med saksofon-solo og det hele.

«Now She Sleeps Beside Me» er lovlig nærme Leonard Cohens’ klassiker«Suzanne», men det får gå for denne gangen. Neste høydepunkt er den fine «The Other Side Of Ecstasy». Ekkoet av A-ha i det fjerne.

Albumet avsluttes med en klassisk duett mellom Lerche og Aurora Aksnes. Et naturlig valg av duettpartner all den tid Lerche har nærmet seg Aurora musikalsk og vice versa. Skilt ved fødselen og endelig sammen igjen.

Det er umulig å ikke la seg imponere denne gangen. Det er bare å ta av seg hatten for Sondre Lerche og hans «Avatars Of Love». Om ikke gudene er legemliggjort, så er definitivt Lerches komposisjoner gjort guddommelige.

Foto: Tonje Thilesen (Promo)

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 195