Plateanmeldelse: The Northern Belle – «Even Cowgirls Get Sad» (album, 2026)

Tromsøjenta Stine Andreassen og hennes The Northern Belle, er tilbake med sju nyskrevne låter, pluss en nydelig cover-versjon av Chappell Roans «The Subway» på det som blir deres sjette album i rekka siden singel-debuten tilbake i 2013. 

«Even Cowgirls Get Sad» har blitt til i et tett samarbeid mellom bandleder Stine Andreassen og tangenttraktør Preben Sælid Andersen, samt gjester som Embla Karidotter og Feber. Disse habile folkene har bidratt til at albumet er blitt en fest man definitivt ikke vil gå glipp av. Resultater er blitt lett gjenkjennelig nordicana/The Northern Belle, samtidig som det er mange nye musikalske knagger inne i lydbildet.

Som vanlig er med The Northern Belle låter det tight og tøft. Ja, det formelig oser av kvalitet i musisering og produksjon (Andersen og Andreassen). Den nye plata viser en poppa side av Stine Andreassen, heldigvis fortsatt med en kledelig hang til melankoli. The Northern Belles musikk har alltid båret på en dualitet. På «Even Cowgirls Get Sad» er det gjerne lett og fengende. Tekstlig kan det være både sårbart og aggressivt, som på «Burn MF». 

Gode eksempler på akkurat dette får vi allerede fra første strofe på albumet. Festen starter med den lette og fine «There’s a Party Tonight», før det går rett over i motsatt fortegn, klare meldinger og langfingeren til det meste med «Burn MF». Veldig tøft.

Chappell Roans meget fine «The Subway» blir en oase på skiva. Andreassens tolkning og det smakfulle vokalarrangementet hvor Andreassen synger med Inge Bremnes og Helle Larsen (Feber) gjør dette til et høydepunkt. Og folkens, den halen hvor det synges «she’s got a way», den er et av de fineste øyeblikkene i moderne popmusikk. Også i originalen.

«10 Lilacs» er en strålende låt å følge opp med, på ei plate som glir sømløst videre. «Talk talk talk» blir neste høydepunkt for min del, med et refreng som setter seg som klister på hjernen. Nydelig steelgitar og smakfulle trommer. Og når plata avsluttes med nærmest akustiske «Miss My Friends», er jeg nok en gang overbevist om at Andreassen og hennes The Northern Belle har det som skal til.

«Even Cowgirls Get Sad» er blitt et album som bærer preg av lave skuldre, overskudd og nye impulser, og godt er det.

Foto: Julie Marie Naglestad (Promo)