Plateanmeldelse: Bruce Springsteen – «Tracks II: The Lost Albums» (albums, 2025)
27. juni gir Bruce Springsteen ut en mildt sagt enorm samling med tidligere uutgitt materiale, kalt «Tracks II: The Lost Albums». I alt er det snakk om hele 83 spor, 74 av dem tidligere uhørt, alle innspilt mellom 1983 og 2018. Det hele er selvfølgelig en uvurderlig skattkiste for fansen, men også en begivenhet som burde vekke oppmerksomhet og begeistring langt utenfor den indre kretsen.
Tekst: Jon Erik Eriksen
Utgivelsen er altså en slags oppfølging av hans bokssett fra 1998, kalt «Tracks». Låtsamlingen er delt inn i syv tematiske album, som hvert inneholder unikt arkivmateriale fra forskjellige økter gjennom Springsteens karriere. Sjefen sjøl skal ha gravd fram disse tapte albumene fra arkivet under pandemien og er endelig klar for å dele dem med omverdenen.
«Tracks II: The Lost Albums» inneholder selvfølgelig ulike faser av Springsteens arbeid. «LA Garage Sessions ’83» byr på rå, lo-fi-innspillinger som minner om perioden mellom «Nebraska» og «Born in the U.S.A.». «Somewhere North of Nashville» lener seg mot countryrock, «Inyo» består av typiske spaghettiwestern-temaer, «Perfect World» og «Twilight Hours» utforsker filmatiske, melankolske lydlandskap, «Faithless» byr på åndelig, filmatisk atmosfære, mens «Streets og Philadelphia Sessions» sier seg selv. Alt fra et langt liv og en mangslungen karriere.
Noen av låtene har kommet ut som singler de siste månedene, men spenningen før utgivelsen er til å ta og føle på. Og sjefen skuffer heller ikke. «The Lost Albums» er naturligvis variabelt rent produksjonsmessig, men holder jevnt over et utrolig høyt nivå i både innspilling og låtmateriale, selv i forhold til nyere utgivelser.
I et intervju med Vulture i 2017 skal Springsteen selv ha forklart at platene aldri hadde blitt utgitt fordi de ikke føltes ‘essensielle’ for ham. Det er nesten ikke til å fatte når man hører «The Lost Albums» – det meste av materialet overgår alle forventninger og må betegnes som mesterverk. Intet mindre.
Personlig er jeg vilt begeistret for de melodiøse tingene på både «Perfect World», «Faithless» og «Twilight Hours», og det utrolige nivået på restmaterialet fra «Streets Of Philadelphia Sessions», men det er selvfølgelig en smakssak. Andre vil elske countryrocken eller det tidlige materialet fra garasjesesjonen.
Det blir for omfattende å gå inn på enkeltspor fra hvert enkelt album, men la det være klart; Springsteen overgår seg selv gjentatte ganger på denne samleren. Ta «Something In The Well» fra «Streets…» for eksempel, uhyggen i teksten pakket inn i den perfekte melodien krydret med den ultimate gitaren. Bedre kan det ikke gjøres. Denne og mer til har han altså sittet på alle disse årene!
Det er også laget en severdig dokumentar kalt «Inside Tracks II: The Lost Albums» som gir seerne et grundig innblikk i hvert tapte album, fortalt av Springsteen selv. Som om ikke det var nok har Springsteen bekreftet at det muligens kommer et tredje og siste bokssett, «Tracks III», en gang i framtiden.
Vi elsker Bruce, sangene hans og hans tydelige standpunkt mot avdemokratiseringen som foregår i Springsteens eget hjemland.
_____________________________________________________________________________
At jeg støtter og er enig i absolutt alt det Jon Erik skriver ovenfor, er selvfølgelig ingen bombe med tanke på at musikksmaken vår ofte drar i den samme retningen. Men, i motsetning til Jon Erik, tar jeg sjansen på å plukke ut noen favoritter allerede nå. Noe som i utgangspunktet er alt for tidlig med tanke på at flere av låtene på «Tracks II» trenger tid før de virkelig for vist sitt sanne jeg, noe som spesielt er tilfelle på «LA Garage Sessions ‘83», Inyo» og «Somewere North Of Nashville». At The E Street Band knapt nok er til stede går helt fint.
Tekst: Espen A. Amundsen
Som Jon Erik skriver er det så mange ypperlige låter på de sju platene på «Tracks II», at man nesten ikke vet hvor man skal begynne. Så da kjører jeg en «så gjør vi så når jeg har hørt 83 låter» – plukker ut de 20 låtene som umiddelbart traff meg på første forsøk. Noe som selvfølgelig ikke betyr at de er de 20 beste låtene, men et sted må man begynne. La oss kalle det en lett overforenklet, tatt på hælen, lite analytisk måte å tilnærme seg musikken på, men likefullt et ærlig og intuitivt forsøk på å gi et første innblikk i hva Tracks II» har å by på.
De 20 låtene er fordelt på to spillelister (nederst i saken) som om det skulle vært et dobbeltalbum. Alle de sju platene er representert, men ikke vektet likt. Her er det kun undertegnes magefølelse som har tatt avgjørelsen, hvilket for eksempel innbærer at «Faithless» og «LA Garage Sessions ’83» kun er representert med en låt hver. Noe som garantert vil forandre seg når jeg har gravd meg dypere ned og blitt enda bedre kjent med låtmaterialet.
I og med at alle låtene på fint vis er omtalt og kontekstualisert i boken som følger med utgivelsen, føles det unødvendig å omtale dem her – den jobbe kan dere få gleden av å gjøre selv.
Rekkefølgen på låtene er kuratert av meg, og låtene fra de forskjellige platene er plassert der det føles at de passer best inn i helheten uavhengig av hvilket album de er hentet fra. Det viktigste med denne høyst subjektive øvelsen, er at de to spillelistene forhåpentligvis kan inspirer de av dere som leser dette til å lytte mye og intenst på «Tracks II», en boks fylt med så mye musikalsk magi at man faktisk er nødt til å klype seg i armen.
Helt til slutt: Jeg har ikke tatt med tidligere utgitte låter. Hadde veldig lyst til inkludere den glimrende versjonen av «My Hometown», men slik ble det altså ikke.
Foto: Sony Music (promo)
