Plateanmeldelse: Silver Synthetic – «Rosalie» (album, 2025)

I presseskrivet beskrives musikken til Silver Synthetic som en blanding av Cosmic Americana og Neo-Psych rock. Noe som stemmer ganske godt om man også slenger inn sjangere som powerpop og solskinnsrock i ligninga.

Når man skal skrive om Silver Synthetics andre album, «Rosalie», er det også helt nødvendig å først skrive noen setninger om plateselskapet skiva er gitt ut på, Curation Records.

Et plateselskap som i løpet av de siste årene har gitt ut en rekke gnistrende gode album der de ovennevnte musikksjangrene er overrepresentert, som for eksempel på GospelbeacHs «Wiggle Your Fingers», Beachwood Sparks’ «Across The Rivers Of Stars», Luther Russells «Happiness For Beginners», Billy Tibbals’ «Stay Teenage» og «Thomas Walsh’ «The Rest Is History».

At alle de nevnte platene har fått kastet en haug med positive adjektiver etter seg her på Popklikk, er selvfølgelig ikke tilfeldig – vi er nemlig alltid på jakt etter artister som leker seg innenfor sjangere som Cosmic Americana og powerpop.

Det hører også med til historien at Curation Records’ platedirektør heter Brett Rademaker, en kul fyr med langt hår og bart, som foruten å elske vestkyst-rock, Asylum Records og David Geffen, også er et svært aktivt medlem i både Beachwood Sparks og GospelbeacH. Om sistnevnte band har gitt ut sitt siste album, vil tiden vise, men Popklikk håper og tror at det kommer mer på sikt.

Musikken på «Rosalie» er som skapt for å gis ut på Curation Records. Om vi ikke visste bedre, kunne vi veddet opptil flere pesetas på at Brent Rademaker var medlem av bandet. Noe han ikke er, men vi tipper at han muligens kan ha spilt inn noen ideer underveis.

At det finnes mange likhetstrekk med musikken Rademaker selv lager, og da kanskje først og fremst i GospelbeacH, er det liten tvil om, men der stopper det, for Silver Synthetic, fra New Orleans, står utvilsomt godt på egne ben.

Et band bestående av firkløveret Chris Lyons (vokal, gitar, piano), Ben Jones (bass, vokal, piano, orgel), Lucas Bogner (trommer, perkusjon) og Kunal Prakash (gitar, synth, rain stick). Andre bidragsytere er Luke Schneider (steelgitar), Morgan Conners (vokal) og Rex Gregory (saksofon, fløyte).

I presseskrivet omtales musikken til Silver Synthetic som en blanding av Cosmic Americana og Neo-Psych rock. Noe som stemmer ganske godt om man også slenger inn sjangere som powerpop og solskinnsrock. At lydbildet på «Rosalie» er fylt av sløye, janglete, lett skurrende og syrete gitarer, er selvfølgelig helt tipp topp.

Plata åpner med relativt tilbakelente «Age Of Infamy», en låt som holdes i nakkeskinnet av sløye gitarer og en steelgitar som svever fint rundt i lydbildet. Lyons lett raspende vokal kler låta godt (noe som i og for seg gjelder for alle låtene), og tilfører musikken en akkurat passe fin og lun stemning. På spor to, «Yr Gonna Be Happy», jekkes tempoet opp et par hakk, noe som igjen medfører at låta gynger av gårde på deiligste vis. Vi snakker finfin countryrock, der elgitarene gis mye spillerom.

Og sånn bare forsetter det; den ene godlåta etter den andre fyller det lett solfylte og vestkyst-draperte lydbildet. Når siste låt ut, «Right Time», rir inn i solnedgangen, gjenstår det – om man setter pris på countryrock av beste sort – bare å applaudere og slenge ut et par high fives i løse lufta.

Beste låter (pr. nå): «Age Of Infamy», «Yr Gonna Be Happy», «Rosalie», «Red Light», «Cool Blue Night», «Only Time».