Plateanmeldelse: Dinosaur Jr. – «There Near» (album, 2026)

Til tross for en liten håndfull album siden 2000, er det for alltid den tidlige perioden fra 1987 og utover 1990-tallet som sementerte Dinosaur Jr.s idiosynkratiske fri-rock: henslengt søvndrukken vokal, høyoktan-soloer marinert i fuzz og med tydelig Neil Young-avtrykk, og på sitt beste, søte små melodier og en god evne til å gå uventede steder underveis i låtstrukturen. 

I så måte er «There Near» som en trygg reise tilbake til kjente strøk. Det merkes allerede i åpningsporet «Several Got Away», som også er platas beste låt: en deilig, uhyre fengende sak rammet inn i herlig huggende riff og en nydelig bridge. 

Visstnok bruker J. Mascis den samme gamle forsterkeren som på debut-albumet. Gitarlyden er i hvert fall klin lik som på de tidlige platene. Hyggelig er det også at Lou Barlow, som i sin tid hoppet av for dyrke sitt Sebadoh på heltid, er tilbake. Han bidrar med oppfinnsom bass og to låter, hvorav avslutteren «No One´s Ready» er en av albumets beste låter. 

Hovedtyngden her er urtypisk årgangsdinosaur, som en mellomting mellom «Bug» og «Green Mind». Det er fine melodier som trer varsom fram etter hvert, ikledd et av de lettest gjenkjennelige bandlydbildene de siste 40 årene. Noe stort sprang i ukjent terreng er det ikke, og om noe savnes er det kanskje litt mer variasjon og dynamikk i lydbildet. Men pytt pytt: Dinosaur Jr. skal nok helst låte akkurat som dette.

Foto: Jeff Fowler (promo)