Musikkpreik med Savoy

Alle låtene på Savoys nye album, «Under», er i besittelse av en iboende melodisk kraft som på nennsomt vis dytter låtene framover på eksemplarisk vis. Det hjelper også godt på at musikken er plassert inn i en moderne og svært gjennomarbeidet produksjon der et vitalt og lekent lydbilde tilfører låtene en fin blanding av velbehag og energi. 

Popklikk har snakket med Pål Waaktaar-Savoy om «Under». 

– Hvordan vil du beskrive musikken på «Under» sammenlignet med Savoys tidligere album?

– Det føles som et ganske konsist pop-album med 10 låter som ofte går i forskjellige retninger, men samtidig lever bra sammen med god plass til eksperimentering og fokus på vokalharmonier og grooves.  

– Hva er bakgrunnen for tittelen på plata?

– Med den lange tittelen på forrige plate, «See The Beauty In Your Drab Hometown», var vi på utkikk etter noe helt annet denne gangen. Laurens favoritt låt var «Under», og alle tre syns den formidlet noe essensielt om plata. 

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Trommer ble spilt inn i Oslo (Frode bor i Bergen). Resten av innspillingen ble fordelt mellom Brooklyn og Venice, CA.

– Hvilken av låtene på skiva ga dere mest motstand?

– Alle låtene her er nye bortsett fra «Station», som vi har prøvd oss på flere ganger tidligere uten og lykkes. Denne gangen kom den endelig i havn, men ikke før den dro oss ned et par blindgater. 

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Tekstene er det som ofte tar mest tid. Det er vanskelig for meg å like en låt der jeg syns teksten ikke har noe for seg. Og tittelen er ansiktet på melodien, selvfølgelig – kjipt hvis den er bare bla-bla-bla. En tekst er som et fotografi, den tar deg tilbake til hvor og hvem du var da bildet ble tatt. Begynner ofte som frie assosiasjoner eller observasjoner som ender opp et helt annet sted. 

– Hvordan jobber dere fram låtene og når og hvordan dukker de opp?

– Å skrive selve låtene er som regel den letteste biten. Det er innspillingen og arret som kan være tricky. Hver låt er en gåte som må løses. Noen ganger går det på første forsøk, andre ganger må det to, tre eller fire til.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata?

– Ja, mange, men det er ingen spesielle jeg kan komme på i farten. Men alt jeg hører eller ser på av filmer og lignende under innspillingen, det er alltid med et halvt øye på: «er det noe her som kan hjelpe musikken videre…»

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Jeg har blitt veldig interessert i fotografi igjen, og har egentlig vært det lenge. Det første Savoy-albumet, «Mary Is Coming» har et bilde av Bill Brandt på coveret. En av de største. Lauren fikk tillatelse etter en lang og interresant samtale med enken hans. 

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstida?

– Familens første plate var den originale «Hair The Musical». Lærte masse av den. Så videre med Joni Mitchell, Janis Joplin og lignende via store-søster Tonje. Min første store helt var Hendrix. Dro på interrail da jeg var 15, og kom hjem med 20 Hendrix plater! Mange av dem viste seg å være skikkelig kjipe med Hendrix på coveret mens musikken var bare et skramlete opptak fra tiden før han ble seg selv.

– Deretter gikk det videre til The Doors og hele 60- og 70 tallsrekken av store og små band, før new wave og punk begynte å vekke interesse. Jeg hadde også en far som var besatt av klassisk musikk og spilte Prokofiev, Rachmaninoff Mozart med flere på full guffe hver søndag. Mor var også med, men det ble litt ekstra nordnorsk i tonen hvis hun syns det ble for høyt.

Foto: Eleventeen Records

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1623