Savner sidestykke i den norske musikkfloraen

Plateanmeldelse: Jenny Hval – «Classic Objects» (album, 2022)

Jenny Hval er en internasjonalt anerkjent, norsk artist, forfatter og skribent med en formidabel produksjon som jeg med skam å melde må innrømme at jeg har vært litt uoppmerksom på. For ikke så lenge siden fikk jeg fikk et gjenhør med den fantastiske «Barrie for Billy Mackenzie» fra Jenny Hvals (under navnet Rockettothesky) debutalbum «To Sing You Apple Trees» på P13 og ble overrasket over kraften i låten.

Dersom vi tar med de kritikerroste samarbeidsprosjektene (Håvard Volden, Susanna Wallumrød) er det snakk om totalt 9 utgivelser siden 2011 og fram til og med «Classic Objects» (2022). Timevis med gode musikkopplevelser ligger foran den som vil lytte seg opp. Som om ikke det var nok ga Jenny Hval og Håvard Volden, under navnet Lost Girls, ut det spennende albumet «Selvutsletter» i 2023.

Av soloutgivelsene er jeg spesielt begeistret for 2019-utgivelsen «The Practice of Love», som blant mange sterke spor inneholder glimrende «Ashes To Ashes». Hele plata holder høy standard, kompromissløs, kompleks og treffsikker som den er. Musikken til Jenny Hval appellerer både til indie-, prog- og elektronika/ambient-fansen.

2022-utgivelsen «Classic Objects» er muligens Hvals mest gjennomførte og sterkeste art-pop/elektronika-album så langt. Skiva oppleves umiddelbart som litt høytidelig og introvert, men gi du den et par runder åpner det seg opp et helt egenartet landskap. Den universelle tematikken berører det djupt personlige, det kroppslige, det åndelige, naturen og solsystemet på en såpass utilslørt måte som bare Hval kan.

Plata åpner med fire veldig sterke spor: Først ut er den lett ska-inspirerte «Year of Love» med det storslagne refrenget, fortsetter med den vakre «American Coffee», den ditto fine tittellåten før det kulminerer med den svære «Cemetery of Splendour».

Personlige favoritter er den sfæriske «Jupiter» som tydelig handler om ensomhet, og den strålende «Freedom». Hval viser også her at hun er en uvanlig sterk tekstforfatter på engelsk, som i «Jupiter»:

/ I should relate somehow / I am an «abandoned project» /
But also a creature / Crisp and clear like the desert /
Indistinguishable from clarity / Heavenly and high

Jenny Hvals evner som komponist, tekstforfatter og sanger savner sidestykke i den norske musikkfloraen, og hver utgivelse oppleves som et stykke performanceart, på den positive måten.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 189