Seiler opp som indierockens redningsmenn

Plateanmeldelse: Spector- «Here Come the Early Nights» (album, 2023)

Det britiske indierockebandet Spector er ute med sitt fjerde album, «Here Come the Early Nights». London-bandet ledes av frontmann og vokalist Frederick Macpherson og selv om undertegnede ikke har hørt mye på dem før, har de garantert sine tilhengere også her til lands siden en av deres mest kjente låter fra tidligere utgivelser heter «Norwegian Air».

Det første jeg tenker på nå jeg hører den nye skiva til Spector, er deres litt eldre amerikanske åndsbrødre i Interpol. Og da skjønner de fleste hva de har i vente når de trykker på play, og uavhengig av hva noen måtte synes om Interpol er det nettopp dét alle må gjøre. Heldigvis for Spector snakker vi om den melodiøse enden av Interpol-skalaen. Sant å si er «Her Come the Early Nights» noe av det mest forfriskende jeg har hørt på lenge.

En annen opplagt referanse er selvfølgelig Arcade Fire, siden Spector også liker å pøse på med instrumenter og ambisiøse arrangement.

Plata åpner med fire veldig sterke spor. For å starte med åpningslåten, «The Notion», først; klassisk midttempo, melankolsk gitarrock a la Interpol. Tempoet skrus betydelig opp på den sterke sistesingelen «Driving Home for Halloween». Tredjelåten, glimrende «Some People», har en litt frekkere rytme.

Rosinen i pølsa er likevel gigantiske «Never Have Before» som med sitt allsangrefreng, himmelske basuner og berusende stadionfølelse, er en av årets aller fineste låter.

«Another Life» har et herlig driv og en nesten Beatles-lignende melodilinje, men sjekk for all del også ut den nydelige tittellåten «Here Come the Early Nights», som dukker opp jelt mot slutten av plata, og den elleville disco-avslutninga på «All of the World is Changing».

Spector seiler opp som indierockens redningsmenn (pluss en dame) med denne plata. Den så vi ikke komme.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 194