Sjarmerende og uhyre melodisterk gitarpop

Plateanmeldelse: Ducks Ltd. – «Harm’s Way» (album, 2024)

«Hvorfor ikke bare gjøre det litt enkelt», tenker jeg ofte, når artister river av seg låter som begynner svært lovende, men som ender opp med en lang, lang hale som aldri synes å ta slutt. En låt med et stort potensial som tilslutt ender med å bli en musikalsk ørkenvandring. 

Kanadiske Ducks Ltd., som i 2021 ga ut sitt fantastiske debutalbum «Modern Fiction», har skjønt greia. På sitt nye album, «Harm’s Way», gjør de akkurat som på debuten – de kjører ingen omveier, unngår rundkjøringer og bare gunner på. Resultatet er en fest av et album bestående av ni låter og som stopper på 27 minutter blank. Da Popklikk anmeldte «Modern Fiction» skrevet Popklikk-Morten blant annet følgende:

«Og Ducks Ltd. er ikke en gang et band, men en duo – selv om det ikke akkurat høres sånn ut. Tom Mc Greevy (som synger) og Evan Lewis deler instrumentene mellom seg og får det til å høres ut som et uekte barn født av savnede The Go-Betweens, Shop Assistants og The La’s – noe sånt – men utstyrt med trommemaskin og et knippe elektriske 12-strengere.»

En beskrivelse som også passer utmerket når det gjelder «Harm’s Way». En plate bestående av ni melodiøse duracell-låter som fyker avgårde på perfekt uperfekt vis. Drevet framover av en haug gitarer og taktfast tromming, lager Ducks Ltd. glimrende, svært sjarmerende og uhyre melodisterk  gitarpop som sender tankene til allerede nevnte The Go-Betweens og nyere Popklikk-helter som Kiwi jr. og Rolling Blackouts Coastal Fever. Inspirasjon fra The Smiths og Echo & The Bynnymen, dukker muligens også opp underveis.  

Foruten gitarer, bass og trommemaskiner, krydres lydbilder også med trommer man fysisk kan slå på og innslag av både cello, fiolin og orgel, uten at det påvirker lydbildet nevneverdig. 

Om tekstene sier McGreevy følgende: «They’re songs about struggling. About watching people I care for suffer, and trying to figure out how to be there for them. And about the strain of living in the world when it feels like it’s ready to collapse.»

Når det er sagt; de første ordene som triller ut fra plata går som følger: «All we ever do is need/ Eat, fuck, and sleep/ And then repeat/ Forever.»

«Harm’s Way» er et album som umiddelbart fester seg og deretter nekter å gi slipp. Et album som vet hvor det vil, og som ikke stopper et nanosekund før reisen er over. Den eneste gangen Ducks Ltd. slipper litt opp på gassen, er på den fine avslutningslåta «Heavy Bag». 

Der er ingen tvil om at hele plata er en fest, der janglete gitarpop og nydelige melodier forenes på forbilledlig vis. Favoritter? Alle låtene er feiende flotte, selvom Hallowed Out», «The Main Thing» og «A Girl, Running», akkurat når dette skrives, må finne seg i å dele på ledertrøya i et svært jevnt felt. 


Publisert

i

, ,

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *