Sterkt om livet og kjærligheten

Plateanmeldelse: Hurray For The Riff Raff – «The Past Is Still Alive» (album, 2024)

Bak navnet på det amerikanske prosjektet Hurray For The Riff Raff, finner vi Alynda Segarra, en singer-songwriter opprinnelig fra Bronx, New York. Hele åtte studioalbum har det blitt i forkant av «The Past Is Still Alive», de fleste innen en sjanger vi liker godt her i Popklikk; alternativ country.

Den forrige og mer eksperimentelle utgivelsen fra Hurray For The Riff Raff, «Life On Earth» (2022), kom ut i en periode med veldig mange gode utgivelser, men vi bet oss merke i noen godbiter på den skiva (for eksempel «Wolves» og «Pierced Arrows»).

På den nye utgivelsen er Segarra tilbake i tryggere omgivelser, i et folk-/countrylandskap hvor hun er i godt selskap med alle Marcy’ene og Taylor’ene. Kroneksemplet får vi allerede i førstelåten, strålende «Alibi», en drøm av en låt som har alt en americana-artist kan ønske seg. Det første som renner meg i hu når det gjelder referanser er gode, gamle The Jayhawks.

Som på forrige utgivelse har den meritterte Brad Cook fått tillitt som produsent, en tillitt han viser seg verdig. Lydbildet har fått seg en ansiktsløfting og er krydret med orgel, steel-gitar og wurlitzer.  

«Buffalo» og «Hawkmoon» bekrefter begge det gode inntrykket, mens den utmerkede «Snake Plant» og «Vetiver» er nærmere Taylor Swift anno «Folklore». Flere av balladene på skiva er også stemningsfulle og gode, ikke minst meget fine «The World Is Dangerous», som har ingen ringere enn Connor Oberst (Bright Eyes, Better Oblivion Community Center o.a.) på gjestevokal.

«Ogallala» er en mektig avslutter på et sterkt album – det vil si – helt til slutt får vi en nostalgisk lydcollage/et opptak av stemmen til Segarras bestefar. Alt er gjort med kjærlighet og respekt. Det samme kan sies om hele denne fine utgivelsen.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 190