Ukens utvalgte: To plater du ikke vil gå glipp av

Deer Tick: «Emotional Contracts» (album, 2023)

Denne gjengen fra Providence, Rhode Island, har tidligere gitt oss mange fine musikalske stunder, med «Negativity» fra 2013 som et av flere høydepunkter. På «Emotional Contracts» har de alliert seg med den meget anerkjente produsenten Dave Fridmann (Mercury Rev) som blant annet har jobbet med The Flaming Lips, Spoon og Sleater-Kinney tidligere.

Et svært vellykket samarbeid som har resultert i et friskt og lekent lydbilde som kler det rocka uttrykket firerbanden i Deer Tick liker å holde seg innenfor. 

«If I Try To Leave» og «Forgiven Ties» åpner plata på forrykende vis. To gitardrevne og rocka låter som hadde glidd fint in i Stones-katalogen. Energiske og lett trippende «Forgiven Ties», der John McCauley og Ian O’Neil bytter på å synge, må være en av årets spenstigste rocklåter så langt.  

«Disgrace», drevet framover av hissige gitarriff, trekkspill og lekende tangenter, er definitivt også av den uimotståelig sorten. Men, Deer Tick er også svært gode når de, som på «My Ship» og «A Light Can Go Out in the Heart», demper lysene og skrur ned på volumet. 

Ikke alt på «Emotional Contracts», lever helt opp til forventningene, men når seks av 10 låter leverer på et skyhøyt nivå, og de resterende, men unntak av litt langdryge «The Real Thing, legger seg på hylla rett under, er det selvfølgelig mer enn godkjent. 

Charlotte Cornfield: «Could Have Done Anything» (album, 2023)

Charlotte Cornfield, fra Toronto, klarer i løpet av ni sanger som takker for seg etter 29 minutter og 32 sekunder, å overbevise meg at hun er så talentfull at hennes navn burde vært kjent for alle som er glad i musikk. Hvorfor hennes nye album, «Could Have Done Anything», ikke får minst like mye oppmerksomhet som utgivelsene til Taylor Swift, Lana Del Ray eller Phoebe Bridgers, er for meg et mysterium. Cornfield er nemlig en usedvanlig talentfull singer-songwriter som hele tiden jakter den gode melodien, noe hun definitivt lykkes med på sitt nye album. 

Godt hjulpet av den glimrende produksjonen til Josh Kaufman, glir låtene på «Could Have Done Anything», lekende lett avgårde pakket inn i et lydbilde der diverse tangenter og kassegitarer får spille hovedrollen. Musikalsk befinner Cornfield seg på et magisk sted sånn cirka midt mellom Carol King, Aimee Mann og Lucinda Williams. 

Alle låtene strutter av overskudd og Cornfields tekster er både underholdene, lett forvirrende og ettertenksomme. Noe «You And Me», «The Magnetic Fields», «Cut And Dry» og «Nowhere» er herlige eksempler på. 

Etter opptil flere uker med «Could Have Done Anything» som en av mange musikalske bestevenner, er det lett å konkludere med at Cornfield har laget et av årets beste album så langt i år. Et album som også fortjener DIN oppmeksomhet! 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1639