Musikkpreik med Stain Monsters

I 1991 ga norske Stain Monsters ut sitt debutalbum, en utgivelse som av uante grunner gikk denne anmelderen hus forbi. Men nå, 33 år senere, dukker de opp med oppfølgeren, «Still In Love». Foruten tre av originalmedlemmene, Stein Monstad, HP Gundersen, Stein Inge Brækhus, bidrar Dumdum Boys’ Kjartan Kristiansen, Cecilie Leganger og Ben Eriksen på henholdsvis el-og akustisk gitar, Mellotron/vokal og bass. 

Popklikk har snakket med HP Gundersen om «Still In Love», medmusikanter og inspirasjonskilder,

Hvordan vil du beskrive musikken på «Still In Love» sammenlignet med debutskiva.

Jeg skjønner at mange oppfatter begge platene som retro, men faktum er at jeg var tenåring i 1967 da popmusikk utviklet seg til å bli en kunstform og musikken fra den tiden ligger i min genetikk. Til og med standardlåter av Cole Porter med flere er en viktig del av min barndom. Jeg er ikke retro, men vintage, for å si det slik. 

I min verden er hver enkelt låt sitt eget unike univers på begge platene. Men det de har felles er at begge representerer et musikalsk språk som både Stein og jeg har et forhold til. Sen sekstitalls og tidlig syttitalls britisk pop/rock. Utover det har han og jeg veldig forskjellige preferanser. Han er mye mer moderne enn meg. Det har han i grunnen alltid vært. En viktig ting er at Stein var den eneste jeg kjente som var, i likhet med meg, svært begeistret for Marc Bolan. Både Tyrannosaurus Rex og T. Rex. Vi var også begge veldig begeistret for Roy Wood (The Move, Wizzard).

Hvorfor tok det så lang til å følge opp debutplata? 

Vi begynte på en oppfølger i 1993, hvor vi gikk for en mye hardere og på grensen til tidsriktig musikk, men det falt ikke i smak hos plateselskapet vi hadde da, og dermed gikk bandet i oppløsning. 

Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata. 

Stein Monstad har bodd de siste 20 år på Martinique, men vi har holdt litt kontakt via Facebook. For noen år siden presenterte han en tekst for meg, som het «Lykke og Sorg» og lurte på om jeg ville sette musikk til den. Det er et mesterverk av en tekst, som får sterkere betydning for hver dag som går og jeg gikk til verket med stor entusiasme. Stein Inge og jeg har begge innspillingsmuligheter hjemmefra, og via fildeling lagde vi en innspilling hvor vi fikk med Cecilie, Kjartan og Marie Moe. Stein la på vokal fra Martinique og ut av det blå var det gamle Monsters- soundet tilbake. Det ga mersmak og det at Appollon Records ville være med på turen ga ytterligere inspirasjon. Prosessen har vært veldig pandemi-relatert og basert på fildeling. 

Hva er du mest fornøyd med på «Still In Love»?

Det faktum at vi har et utrykk som oppstår i kraft av hvem vi er og at den nye platen høres ut som en naturlig oppfølger til den første. Dessuten er jeg veldig fornøyd med at vi denne gang har mellotron tilgjengelig. En moderne mellotron er i grunnen cirka 50 forskjellige organiske instrumenter i ett.

Plukk ut én låt fra plata som du er spesielt fornøyd med. 

Jeg er i grunnen like fornøyd med alle. 

Hvilken av låtene på skiva ga dere mest motstand? 

Jeg følte aldri noe videre motstand. Alt oppstod helt naturlig. Det viktigste med hele prosessen var å ha det moro og gjøre noe meningsfullt under pandemien.

Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata? 

Jeg opplever Stein som en stor poet og jeg finner det umulig å beskrive hans tekstunivers på en kortfattet måte.

Hvordan ble Kjartan Kristiansen koblet på prosjektet? 

Kjartan har vært en god venn helt siden jeg spilte slide på «Transit»- låten. Blant annethadde vi bandet Tweeterfriendly Music sammen, hvor også Yngve Sæthre og Leslie Ahern var med. Kjartan har hele tiden hevdet å være storfan av Stain Monsters og det falt veldig naturlig å spørre ham. Og at han takket ja, var som forventet 

Fortell litt om Cecilie Legangers betydning for musikken på plata.

Cecilie er en veldig god pianist og en ganske så fantastisk komponist, og dessuten har hun og jeg forbløffende lik smak. Ikke når det kommer til artister, men komposisjoner. Og det faktum at vi bor sammen gir oss veldig mye tid og rom til å sjekke ut forskjellige løsninger. Det siste året har hun dessuten gått tungt inn i å lære seg å spille klassisk theramin og det er som en drøm å ha tilgjengelig.

Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata?

I grunnen ikke. 

Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

Gospelbeachs «Another Summer Of Love», Sarabeth Tuceks «Joan Of All» og Miranda Lee Richards’ «Existential Beast». Alt sammen nyere musikk fra Los Angeles som treffer meg på alle plan. Sjelfullt, kreativt og veldig musikalsk.

Velg mellom følgende artister:

Electric Light Orchestra eller Eagles?

Jeg liker debutplaten til Eagles veldig godt. Stemmekjemien til originalbestningen og innflytelsen til Bernie Leadon.

T. Rex eller Slade? 

T Rex !!!!!!

David Bowie eller Leonard Cohen?

For 20 år siden ville jeg sagt Bowie. I dag heller jeg mer mot Cohen. Når det er sagt, synes jeg det Bowie har utrettet på sin omfattende reise i kunsten er helt mindblowing.

The Kinks eller The Doors? 

The Kinks, helt klart!!

Pink Floyd eller Bruce Springsteen? 

Pink Floyd med Syd Barrett.

Taylor Swift eller Dolly Parton?

Taylor Swift har jeg, tro meg eller ei, aldri hørt, så da må det bli Dolly Parton.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1643