– Oh dear

Et annet svar er vel ikke å forvente, hvis man fremmer håpløst umoderne synspunkter om opphavsrett, YouTube osv.

«Oh dear» var svaret jeg fikk fra rådgiver i Carat @osol på Twitter, som etterlyste tilbakemeldinger på gårsdagens «Nasjonalgalleriet» på NRK2 hvor temaet var You Tubes fortreffelighet.  Min tilbakemelding var:

– Er det noen grunn til at man unnlater å nevne hvor viktig tyvgods er for populariteten til YouTube?

Vår videre twitter-korrespondanse kan spesielt interesserte lese selv, men det er et par punkter jeg har i hodet dagen derpå.

  • For det første synes jeg det er merkelig at «Nasjonalgalleriet» velger en helt ukritisk tilnærming til YouTube og Google. Folks mulighet til å legge ut innhold de selv ikke har laget er en av de viktigste sidene ved YouTube, og er grunn nok til å elske tjenesten som bruker. «Alt» finnes jo der.
  • Men at programmet drar opp aksen folkelig/elitistisk, fordi angivelig for få kunstnere legger ut sine verk på YouTube, er vel neppe å treffe spikeren på hodet? Google eier YouTube, ikke folket.
  • Av egen erfaring oppleves YouTube som mindre viktig nå enn tidligere, og maset om å legge ut alt mulig dyrt, billig eller gratisprodusert innhold på YouTube er i ferd med å stilne. Da vi (hos min tidligere arbeidsgiver) valgte å legge ressurser i en humorserie på web («Ah, så det er sånn det er«), var den populariteten serien fikk i sosiale medier helt avgjørende for suksessen. Strengt tatt var det kun et sosialt medium vi ga gass og lyktes i : Facebook, selvfølgelig.

Så hurra for YouTube 5 år, hurra for Nasjonalgalleriets ukritiske Google-hyllest. Og ikke minst hurra for at det går an å holde på med video på nett uten å tenke så mye på YouTube. Fordi da er det plutselig mulig å tro på at det er verdt å drive med videoinnhold som koster noe å produsere, også på nett.

Lyttelua
Lyttelua
Artikler: 192