I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #98: Nico – l’ll Keep It With Mine» (1967)

Hvem hadde trodd at «Chelsea Girl» med Nico ville bli stående igjen som en klassiker blant folk-rock platene fra seksti-tallet? Det er alltid spennende overraskelser over hva som i ettertid – innehar en klassisk tidløshet. De tilsynelatende åpenbare kandidatene holder ikke til mål, men sprekker i god tid før oppløpssiden. «Chelsea Girl» har den samme åpne enkeltheten som «Velvet Underground & Nico». Men her er også arrangement for strykere som sangerinnen ikke var begeistret for. Det er likevel disse påleggene som gir produksjonen et magisk puff, omtrent som den dragen du vet.

«I’ll Keep It With Mine» er skrevet av Dylan. Det er enten en kjærlighetssang om Judy Collins eller Nico selv – eller kanskje handler den om sleiping som sier han kan ta vare på verdiene eller pengene dine, mens han egentlig bare ønsker å grabbe til seg. Jeg vet ikke, men det er en ærlighet og nærhet i Nicos langsomme formidling som gjør noe veldig fint med sangen. Hun lar den åpne seg, på samme måte som de beste låtene Lou Reed skrev til henne på «Velvet Underground & Nico».  I andre vers synger hun «I’m loving you not, for what you are, but for what you’re not» Det er slike sanger vi liker i Bergen når det ikke regner, men snør!