Plateanmeldelse (Retro): Cherry Ghost – «Thirst For Romance» (2007)

Time For Romance

Time For Romance

Cherry Ghosts debutalbum, «Thirst For Romance», er en glemt skatt i bunken av skiver som spys ut herfra til evigheten. En herlig liten forundringspakke bestående av elleve godbiter pakket inn i et stilig rødt cover. 

Det britiske bandet, med Simon Aldred i spissen, lager musikk litt i samme gata som Richard Hawley, Edwyn Collins og gutta i Tindersticks. Men best av alt: Musikken på «Thirst Of Romance» får meg til å tenke på gamle, ærverdige Kevin Rowland, mannen bak fantastiske Dexys Midnight Runners. Ikke fordi albumet nødvendigvis minner meg så veldig om Dexys-skivene. Snarere fordi jeg tenker at dette er en plata Rowland godt kunne ha laget selv.

Vill gjetning selvfølgelig, men det henger liksom et kewinrowlandsk-drag over plata. Et drag som gir musikken et ekstra løft, og en troverdighet jeg ofte savner hos andre artister. Noe unevnelig, ubetalelig og majestetisk. Ja, jeg drister meg sågar til å bruke det svært ettertraktede adjektivet, opphøyd, eller sublim om du vil. Selv om det kanskje er å ta vel hardt i.

Dette er ikke en plate man umiddelbart forelsker seg i. Den krever at du bruker litt tid, at du gidder å la inntrykkene feste seg. Cherry Ghost skaper musikk der pop, rock, gospel,country, melankoli og soul smeltes sammen med lekre og svært iørefallende melodier som for det meste sitter inni øret ditt og visker ut sitt navn, men som etter hvert, som i «Alfred The Great» og «Here Comes The Romans», tyr til roping. Ikke veldig høy roping, men like fullt roping.

Finnes det dårlige låter på «Thirst for Romance»? Nei, overhodet ikke! Kan jeg anbefale noen låter? Klart jeg kan. I mylderet av knallåter anbefaler jeg, foruten de to ovennevnte fyrverkeriene ,« 4AM», «People Help The People», «Dead Man’s Suit, «Four Eyes» og «False Alarm».